| Debatt
«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø»
UFORVENTET MANGFOLD: Det er ikke slik at alle de barna som går på kristne friskoler deler sine foreldres tro eller livssyn, skriver Christian Lomsdalen.
Monica Johansen
Et grunnleggende element i norsk skole er at alle elever, uavhengig av skoleslag, skoleeier eller annet skal ha de samme rettighetene i skolen. Dette gjelder særlig retten til et trygt og godt skolemiljø. Dette er et minstekrav til undervisningen.
Etter å ha fulgt debatten angående Utdanningsdirektoratets kritikk av fem kristne grunnskoler er det besynderlig at det er ingen som ser ut til å ønske å ta i denne viktige siden av direktoratets kritikk. Dette tas ikke opp av verken Audun Raen i KFF, Kristent ressurssenter, Johannes Kleppa eller Hans Morten Haugen ved VID. Særlig savner jeg dette elementet i sistnevntes redegjørelse for bestemmelsene i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter hvor han peker på at disse menneskerettighetene skal være i overenstemmelse med statlige minstekrav til utdanning. Retten til et trygt og godt skolemiljø er et slikt krav.
Dette kravet finner vi i Opplæringslovens kapittel 12, dette var kapittel 9A i den forrige opplæringsloven. §12-2 sier følgende: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.» Dette gjelder også for privatskoler jamfør §2-4 i privatskoleloven. Når dette også gjelder privatskoler er dette en del av minstekravene for undervisning og læremidler som må regnes inn når man gjør en vurdering av om noe er i strid med Norges menneskerettighetsforpliktelser. Dette gjelder også for vurderingene knyttet til for eksempel artikkel to i den første tilleggsprotokollen til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.