TRADISJON: Som vi ser er også denne læreplanen forankra – i kristen og humanistisk arv og tradisjon, skriv Anita Sævik og Erik Andreas Heyerdahl Holth.
Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB Scanpix
Ad fontes! Religion og livssyn i fagfornyinga
Mange har vore spent på dei nye læreplanane i KRLE/ Religion og etikk. Blir dette eit irrasjonelt synsefag, eller eit analytisk vitskapsfag?
Overordna del gir klart svar: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet» (1.3). For vårt blikk er dette eit kjernepunkt: Vi kan ikkje tolke kva som helst ut av læreplanen – i tråd med personlege eller ideologiske preferansar.
Gjennom heile læreplanverket, på alle nivå, blir det presisert at «Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen» (Om faget). Dette verdigrunnlaget, som har heimel i Opplæringslova §1-1, gir oss både kart og kompass for vårt oppdrag: «å undersøke virkeligheten» saman med elevane. Kva betyr så dette for KRLE/Religion og etikk? Eit første spor å følge er metode.
Sjølv om det er didaktisk metodefridom i norsk skole, skal opplæringa skape «forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser» (1.3). Dette er ikkje minst relevant innanfor dei humanistiske tolkingsfaga, der tolking kort og godt kan definerast som val av kontekst.
