Abels blod versus Jesu blod

Jeg har i noen andakter sitert vers og uttrykk fra Hebr. 12. Det hviler et stort alvor over dette kapittelet. Vi kalles til å la Herren få oppdra oss og til å respektere ham som vår «pedagog».

Nå skal vi lese kapittelets desidert gledeligste vers. Det følger etter omtalen av oss som tror på Jesus. Vi er, heter det, kommet sammen med alle dem som i himmelen og på jorden hører Gud til. Klimaks ligger i at vi er kommet «til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod» (vers 24).

Brodermorderen Kain hørte Guds stemme fra himmelen: «Din brors blod roper til meg fra jorden» (1. Mos 4,10). Ropet fra Abels blod talte om synd og ropte på Guds dom. Beretningen avspeiler at synd mot et medmenneske er synd mot Gud.

Sammenligningen med Jesu blod er i teksten talende. Jesu blod roper, men det har et helt annet budskap. Til den som erkjenner syndene sine og tror på Jesus, roper hans blod om renselse fra alle synder.

For det er et «rensende blod» som gjør oss hellige og rene for Guds ansikt. Da frikjennes vi og skal ikke fordømmes for syndene våre. Fordømmelsen rammet ham, Jesus, da han ga sitt blod for oss. Hans blod taler bedre enn Abels! Takk og lov!

Gled deg i dag over dette ropet. Og gi din respons – for eksempel ved uttrykket fra følgende salmestrofe:

«Ren og rettferdig, 

himmelen verdig, 

er jeg i verdens frelser alt nå!»