Å lyve seg inn i et land
At KrFU-lederen opererte med dekkhistorie for å komme inn i Hviterussland, aktualiserer et dilemma som mange idealister må ta stilling til, skriver Dagen på lederplass.
Er det greit å lyge for å få innreisetillatelse i et diktatur?
Torsdag ble Emil André Erstad deportert ut av Hviterussland. Han har opplevd det én gang tidligere. Derfor hadde han denne gangen laget en dekkhistorie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han gav seg ut for å være på vei til ishockey-kamp sammen med «kjæresten» Line Nordhaug, som er internasjonal rådgiver i KrFU. Erstad er i virkeligheten gift med ei anna kvinne.
I intervju med Dagen vedgår Emil André Erstad at det ikke er behagelig å gi inntrykk av noe som ikke er sant. Men så lenge han slipper å oppgi direkte falske erklæringer, tenker han at det er greit å ha en dekkhistorie.
Alternativet ville være å ikke slippe inn i landet for å få møte hviterussiske opposisjonspolitikere. Dét ønsker han ikke. Erstad har et brennende engasjement når det gjelder Europas siste diktatur. Regimet viste sitt brutale ansikt da noen av dem han skulle besøke ble fengslet bare noen dager tidligere.
Nå var Erstads dekkhistorie til liten hjelp for å komme inn i Hviterussland. I stedet fremstår han som en kristen politiker som har bløffet. Var det verdt det?
Han er ikke den første i Kristen-Norge som opererer med dekkhistorie. Blant misjonærer, folk som støtter forfulgte kristne, journalister og politikere er det mange som har omskrevet virkeligheten for å komme inn i lukkede land.
Det er ikke uproblematisk. Som kristne skal vi tale sant. Det ser i utgangspunktet ikke bra ut når en kristen politiker bløffer for å få visum. Man risikerer at tilliten svekkes både til kristnes og til norske politikeres troverdighet. Og enda verre - det kan gjøre forholdene vanskeligere for dem man ville hjelpe.
Folk løser dilemmaet forskjellig. Åpne Dørers grunnlegger og bibelsmugler Broder Andreas vil av prinsipp ikke lyge. Han stoler på at Gud åpner de nødvendige dørene. Da han en gang fikk spørsmål om han hadde bibler i bilen ved en grenseovergang i Øst-Europa, svarte han som sant var «ja». «Jeg har bilen full av bibler», sa han. Grensevakten trodde han spøkte og lot ham kjøre videre.
Andre mener det kan forsvares å ikke fortelle hele sannheten, ja, endatil lyge, hvis hensikten er viktig nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et flittig sitert prinsipp her, er at man skal lyde Gud mer enn mennesker. Det vises også til at jordmødrene i Egypt løy for å redde israelske guttebarn, og at den prostituerte Rahab løy for å redde Josvas speidere.
Filosofen Bjørn Møller nevner i lørdagsavisen folk som gjemte jøder under krigen, som et eksempel på en situasjon der det kan forsvares å tie om sannheten.
Når et regime bryter de mest grunnleggende menneskerettighetene, kommer man til et punkt der det blir vanskelig, og kanskje umulig, å respektere regimets regler.
Det blir umulig å sitte med hendene i fanget og se på menneskers lidelser. Vi blir nødt til å handle, om det så innebærer at vi omskriver virkeligheten eller tier om sannheten.
Det forutsetter likevel høy etisk refleksjon. For man beveger seg i et grenseland, i dobbel forstand, og man må ha tenkt gjennom konsekvensene.
