Å hvile i Gud er ikke passivt

I Fokus

Livet føles enklere sommerstid, når nettene er lyse, temperaturene lune og naturen forsyner oss med sin grøde. Da trenger vi likesom ikke stort mer. Litt mer dempet enn vanlig dulter likevel nyheter fra verdenen der ute borti oss – migrantskjebner i Middelhavet, totalitære regimers sensur av mennesker som forsøker å tale rettferdighetens sak, og den evig tilbakevendende kriminaliteten.

Kontrastene mellom en fredelig sommerferie og uretten utallige menneskeskjebner lider under er store. Idyll og tragedier lever side om side. Kan vi ta ferie fra andres lidelser? Bør vi involvere oss i alt?

Menneskelivet er fylt av gode og onde dager. Mer og mer trenger vi de gode dagene for å hente oss inn. En god ferie er en velsignet tid; en gave og en anledning til aktivt påfyll av vår tro og til å styrke vår relasjon med Gud. Så ferie behøver ikke å bety likegyldighet til menneskeskjebner, men en mulighet for å gå dypere inn i nestekjærligheten Gud kaller oss til; en tid for å skjerpe årvåkenheten vi skal møte medmennesker og stå opp for deres menneskeverd med.

Tilnærmingene kan være mange: Gjennom naturopplevelser: «Dyp roper til dyp i drønnet av dine fossefall» (Sal 42,8), gjennom daglig betraktning av Guds ord; gjennom ydmyk og ærlig samtale med Jesus Kristus.

Å starte en uthvilt sommermorgen med å stille oss i Guds nærvær – med våre feil, vår sårbarhet, våre lengsler – og overlate til Ham å ta ordet: gi oss sitt eviggyldige ord, inspirere oss med sin Hellige Ånd – det gir nye krefter, nytt mot, og det hjelper oss til å finne nye veier for å virkeliggjøre hans visjon om en verden hvor rettferdighet og barmhjertighet råder.

«Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile. Ta mitt åk på dere, og gi dere i lære hos meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn; slik skal deres sjeler finne hvile. For mitt åk er godt å bære, og min byrde tynger ikke» (Matt 11,28–30).

Å hvile i Gud er ikke passivitet, men et møte med Guds bevegende, allmektige kjærlighet, som forandrer, som forvandler. Vår tilsynelatende pause kan bli en metamorfose, som forhåpentligvis lar oss komme fornyet og varig forandret ut på den andre siden: klare til kamp for menneskeverdet, for menneskelivet i alle sine faser og avskygninger, for rettighetene til våre mest sårbare og pleietrengende, for rettferdige arbeidslivsordninger og etikkens forrang.

Å samordne våre handlinger med Guds vilje gir oss evnen til å ta oppgjør med all urett med klokskap og godhet. God sommer!