| Debatt
Å bli dømt til samfunnsstraff bør ikke være frivillig
TJENE SAMFUNNET: Lovbrytere er ikke håpløse mennesker. De kan alle sammen, på hver sin måte, bidra inn i samfunnet, skriver Espen Oseid Danielsen.
Privat
Samfunnsstraff er en straffereaksjon som, i mange tilfeller, kommer både samfunnet og lovbryteren til gode. Denne formen for straff bør kunne gis i enda flere tilfeller enn hva som er tilfelle i dag, samt at vilkåret om frivillighet strykes. Samfunnsstraff må kunne ilegges selv om lovbryteren ikke ønsker dette.
Det fremgår av straffelovens § 48 at samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.
Vi ser følgelig at samfunnsstraff, ut ifra dagens ordlyd, ikke kan idømmes en lovbryter dersom straffen kunne vært mer enn ett år i fengsel. Dette vilkåret bør kunne utvides til å gjelde minst to–tre år. Som en konsekvens av dette, må naturligvis dagens maksimale grense for hvor mange timer man kan gi i samfunnsstraff (420 timer), utvides betydelig.
