Skal KrF ri på to hester?

«Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet.»

Muligens ikke den mest krystallklare formuleringen i forhold til å fastslå at partiet vil arbeide for at ekteskap kun er for mann og kvinne, men ut fra at partiet ellers understreker at dets «verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter» kunne en enfoldig sjel kanskje tro at partiet gjorde nettopp det.

I Dagen 06.11 leser vi at på Oslo KrFs nominasjonskomites listeforslag er det på 6. plass oppført en mann som har giftet seg med en mann.

Om mulig enda verre er det å lese i Dagen for 8. november at «KrF-leder Knut Arild Hareide er blitt homofavoritt». Han hylles av norsk homobevegelse fordi KrF «i sitt alternative statsbudsjett lover to millioner til LLHs prosjekt, Rosa kompetanse, et undervisningsprosjekt om homofili i skole og barnehage».

Man forsøker altså å ri på to hester. På den ene siden støtte ekteskap mellom mann og kvinne og på den andre siden støtte dem som vil så argumenter for alle slags samlivsformer inn i skole og barnehage.

Dette er å føre våkne KrF-medlemmer og velgere inn i fortvilelse. Hva skal vi på grasrota i partiet gjøre? Må det en massiv utmeldelse av partiet til? Har partiledelsen så lite teft for hvilke oppfatninger som er rådende blant kristenfolket? Forstår de ikke at det er slike holdninger som gir ny næring til for eksempel «De kristne»? Altså at KrF-ledelsen selv stimulerer til splittelse?

Jeg vet ikke om ledere i KrF mener å ha noen begrunnelse ut fra Guds ord for sin aksept av homofilt ekteskap og støtte til propaganda for slikt samliv i skole og barnehage.

Dessverre kan man selvsagt skjele til Den norske kirke, og de mange villfarne biskoper og prester. Men fram til denne dag er det heller ingen av dem som har kunnet framføre bibelske argumenter for at de alvorlige advarslene Bibelen har mot homofilt samliv er ugyldige.

Og så lenge slike argumenter overhodet ikke er fremsatt, burde det være uhørt å endre praksis ved å ta inn folk som åpenbart står for et ubibelsk syn på valglistene, og å støtte de som jobber for å påvirke barn i skoler og barnehager til å tro at homofilt samliv er etter Guds vilje. Det er rett og slett en snikendring av praksis i forhold til det vi trodde KrF stod for. Vi som stemte KrF er blitt bedratt i denne saken.

Vi trenger ikke et uklart KrF. Vi trenger ikke et KrF som menger seg med de andre – til forveksling er lik de andre – i slike saker. Vi trenger ikke et KrF som flørter åpenlyst med vranglærere og inkluderer dem.

Når saltet taper sin kraft, hva skal det da saltes med, spør Jesus.

Vi trenger et klart alternativ, som våger å gå mot strømmen. Er ikke KrF det alternativet lenger?