Journalistikk og jakten på sannhet

Gode historier er viktig, men andre perspektiver må ikke overdøves, skriver Dagens lederskribent.

Stadig oftere kommer journalistikken selv i skuddsonen når krig utkjempes. For tiden skytes det hardt mot flere av de norske journalistene som har dekket kampene i Gaza. Blant dem som har måttet tåle mye kritikk er NRKs reportere Sidsel Wold og Odd Karsten Tveit og TV2s Fredrik Græsvik.

Det er et gode at journalistikkens natur diskuteres, ikke minst med tanke på hvor hurtig bransjen endres i vår tid. Og jo viktigere det som rapporteres om er, jo viktigere er det at journalistikken gjør det den skal.

Skribent og mediekommentator Håvard Nyhus tar dette opp når han i Bergens Tidende kritiserer dem som etterlyser proporsjoner i journalistikken fra Gaza-stripen. Kravet om proporsjoner sammenlignes med treåringens krav om å få like mye brus i glasset sitt som det sidemannen fikk.

Gi oppmerksomhet

Journalistikk, sier Nyhus, handler ikke om å likestille, men å vektlegge. Det mener han at Sidsel Wold har forstått. Den erfarne reporteren Fredrik Græsvik sa under Olavsfestdagene at det ikke finnes noe slikt som objektivitet i krigsjournalistikk. Når barn lider skal man ikke være objektiv.

Spørsmålet som ligger under det hele ser ut til å være om journalistikken skal strebe etter å gi et så dekkende bilde som mulig av en konflikt, eller om den skal tillate seg å dykke ned og fortelle de viktige enkelthistoriene.

Det kan imidlertid virke som om de saklige blant Wold og Græsviks kritikere rett og slett vil ha begge deler. De har ikke gitt opp tanken om at journalistikk handler om jakten på sannheten om et saksforhold. Så kaldt det enn kan høres ut.

Den gode sak

Gode historier er viktige. Men de må ikke ende opp med å overdøve andre perspektiv som kanskje kan bidra med en annen klangbunn til lidelsen som dokumenteres. Det er dette som menes når det ­etterlyses proporsjoner, særlig i NRKs dekning av krigen.

I Gaza-konflikten er det åpenbart at lidelsen som vises har andre årsaker enn ren krigsvilje fra israelsk side. Forhold som Hamas’ motvilje mot ­våpenhvile, dens motstand mot Israels eksistens og den stadige terroren mot nabolandet har gjort at Israels politikere ikke har sett noen annen utvei enn å gå til aksjon. Dermed er det ikke sikkert at det er Israels ledere som har det hele og fulle ansvaret for lidelsene vi presenteres for.

Hva er sannhet?

Jakten på sannheten ses gjerne litt skjevt på i vår postmoderne kultur. Men det trenger ikke være slik. Det beste i postmodernismen lærer oss ikke at sannheten ikke finnes, men at den har ulike nyanser og at den oppfattes ulikt fra person til person. Den er der fortsatt, men en bør lytte til ulike kilder og sider i jakten på den.

Journalistikken skal ikke bli kald og ubevegelig, slik Græsvik synes å frykte. Men den skal ­heller ikke tas til fange av enkelthistoriene slik at den glemmer at virkeligheten er sammensatt. Journalistikkens kall er å holde to tanker i hodet samtidig, og å tenke ryddig om egne verdimessige og politiske ståsted. Alt dette for å formidle sannheten, så godt det lar seg gjøre.