Nye etiske utfordringer
Er et barns opphav av betydning i det hele tatt? Nei, mener en dansk profsessor. Dagens lederskribent er uenig.
Vi har ikke mer enn så vidt lagt bak oss debatten om fastlegenes reservasjonsrett for henvisning til abort, før nye, og mer omfattende temaer melder seg ved landegrensene.
Her i avisen kunne du lese for kort tid siden om en ny utvikling i reproduksjonstilbudet i Danmark. Landets etiske råd vil endre dansk lov slik at det blir tillatt med kunstig befruktning uten biologiske foreldre, såkalt dobbeldonasjon. Det vil si at man bruker både donorsæd og donoregg ved kunstig befruktning. Samtidig ønsker et stort flertall i det etiske råd å åpne for donasjon av embryoer, befruktede egg som blir til overs ved kunstig befruktning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Saken er ikke politisk behandlet ennå, og det kommer tildels sterke innvendinger fra for eksempel det danske arbeiderpartiet. Helsepolitisk talsmann Flemming Møller Mortensen henviser til at barn har rett til å kjenne sitt opphav. Lederen i det etiske råd, Jacob Birkler, advarer mot at man ikke kjenner til hvilke psykiske følger det kan ha for et barn å ikke kjenne noen av sine biologiske foreldre.
Barns opphav ikke viktig
På den andre siden står professor og ekspert i bioetikk ved Roskilde Universitet, Thomas Søbirk, som mener at argumentet om at barn bør kjenne sitt biologiske opphav ikke bør tillegges vekt. Hans hovedargument er at barn som blir adoptert heller ikke alltid kjenner sitt opphav og at barna i stedet bør være glade for at de er kommet til verden.
Når de som burde vite bedre, ikke vet best, er det godt at det finnes politikere som reiser de viktige spørsmålene. For det virker ganske utrolig at professoren ikke legger vekt på at mange adoptivbarn investerer mye tid, krefter, penger og følelser i letingen etter svar om sin egen opprinnelse.
Selv om denne debatten ennå ikke har kommet her i landet, vil vi minne om at Norge, såvel som Danmark, har skrevet under på at de respekterer FNs barnekonvensjon. Ifølge paragraf syv i konvensjon har barnet, «så langt det er mulig, rett til å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem». I 2003 ble barnekonvensjonen også en del av norsk lov.
Her i landet har debatten så langt vært begrenset til om det skal åpnes for eggdonasjon på lik linje med sæddonasjon. Det finnes ikke et politisk flertall for det i øyeblikket, selv om sterke krefter har argumentert for en lovendring.
Men det er all grunn til å tro at den debatten kommer opp igjen når regjeringen legger fram sin lenge varslede melding om revisjon av bioteknologiloven. Da er ikke veien lang til også å trekke inn forslag om nettopp dobbeldonasjon og donasjon av befruktede egg.
Det finnes gode argumenter for at befruktede egg som blir til overs etter kunstig befruktning, ikke skal kastes. I abortdebatten ble det påpekt at ethvert befruktet egg er et spirende liv som har krav på beskyttelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen har så langt argumentert for reversering av tilbudet om kunstig befruktning. Da blir dilemmaet destruksjon av spirende liv opp mot hensynet til barns behov for å kjenne sitt opphav. Det blir en etisk nøtt for framtidige beslutningstakere og politikere.
