2015 – advent og forventning

Å skrive om advent i januar får kanskje noen til å tenke at «jeg er litt sent ute». Tvert om. Advent betyr «komme» eller «ankomst». Derfor finnes det også en annen adventstid i Kristi kirke på jord.

Vi har hatt adventstid og feiret jul og blitt minnet om den viktigste av alle begivenheter i verdenshistorien. Takk Gud at han ikke sendte en bombe for å ødelegge en syndig og fortapt verden, men han sendte sin sønn for å frelse. At Gud ble menneske den første julenatten er verdenshistoriens aller største nyhet! Å feire denne begivenheten må aldri begrenses til noen uker hvert år i desember!

Å skrive om advent i januar får kanskje noen til å tenke at «jeg er litt sent ute». Tvert om. Advent betyr «komme» eller «ankomst». Derfor finnes det også en annen adventstid i Kristi kirke på jord. Den begrenser seg ikke til en bestemt periode i året, men den har vært der siden Jesus for opp til himmelen og englene proklamerte at han skulle komme tilbake! (Apg 1:9-11) Gjennom 2000 år har det vært «advent» i den levende kristne kirke.

LES OGSÅ: Inviterer 12 venner til adventslys-tenning

I min ungdom ble Jesu gjenkomst stadig forkynt med alvor og intensitet. Som tenåring tvilte jeg mange ganger på om jeg kom til å oppleve at jeg fikk «lappen» eller gifte meg siden Jesu komme var «rett for døren». Noe av forkynnelsen gikk nok for langt og skapte mer usikkerhet og frykt enn tro og håp, men i dag er store deler av kirken er i den andre grøften. Lite eller ingenting forkynnes om Jesu komme selv om dette har tydelig plass i Bibelen.

Det er faktisk avslutningen og finalen i hele boken. «Ja, jeg kommer snart», sier Herren. «Amen. Kom, Herre Jesus», svarer menigheten med forventing. (Åpenb. 22:17-18)

Jesu gjenkomst er ikke et budskap om dom og ødeleggelse. For den enkelte troende er dette vårt håp. Håpet om en evig himmel. Håpet om gjensyn. Håpet om evig fred og glede. Men det stanser ikke der. Jesu gjenkomst er også håpet om fred på jord. Den dagen Jesus kommer tilbake og setter sine føtter på Oljeberget i Jerusalem skal det bli fred på jorden i ett tusen år.

Som kristne er vi opptatt av å arbeide for fred og forsoning, og bekjempe nød og fattigdom. Vårt land, Norge, er en positiv aktør i fredsforhandlinger og forsoningssamtaler.

Alt dette er viktig og nødvendig. Men total fred på jord blir det ikke før Jesus kommer tilbake. Derfor er Jesu komme hele verdens håp.

Selvsagt er det mange meninger om endetiden og Jesu komme, og det har vært mange spekulasjoner og feilslåtte profetier. Men Guds ord er verken ekstremt eller spekulativt. Jeg tror vi på nytt må vekke opp forventningen og håpet til Jesu gjenkomst, og gi det tilbake sin sentrale plass i Kristen forkynnelse.

Det er også en annen «advent» i Kristi kirke. «I de siste dager skal et skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.» Denne profetien fra Joel siterer apostelen Peter i sin pinsepreken i Jerusalem for snart 2000 år siden. (Apgj 2:17) Hvis Peter og de første apostlene levde i oppfyllelsen av dette, gjør vi det enda mer 2000 år senere og nærmere Jesu komme.

Vi skal ikke spekulere i datoer eller årstall verken om Jesu gjenkomst eller endens tid. Men jeg kjenner en indre «advent» eller forventning fordi Guds ord forteller at Guds Ånd skal utøses over alle mennesker i de siste dager. Dette har pågått siden pinsedag i Jerusalem, og det øker i intensitet og styrke i vår tid. I krig er det viktig med bakkestyrker, men i moderne krigføring er resultatet helt avhengig av støtte fra luftvåpenet.

Kirken har fått et tydelig oppdrag. Jesus ba oss om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet. Vi skulle ikke gjøre det i egen kraft, men i Åndens kraft. Han lovet støtte fra «luften», Den Hellige Ånd. Jeg er forventningsfull til hva Gud skal gjøre i denne tiden vi lever hvor evangeliet skal forkynnes over hele verden, den Hellige ånd utøses over alle folk, og mennesker høstes inn for himmelen.