Klargjørende om Fagfornyelsen

Boka er utgitt med støtte fra Høgskulen på Vestlandet (HVL), og de aller fleste bidragsyterne til antologien er ansatt der.

Den er ei ressursbok for lærerstudenter, men anbefales også for erfarne lærere og skoleledere til studium.

På en pregnant og bekreftende måte gir den en god innføring i sider ved den nye lærerutdanningsreformen fra 2017 og revisjonen av læreplanen for skoleverket kalt «Fagfornyelsen», som trådte i kraft høsten 2020.

Boka er oppdatert og opplysende. Den er praksisnær og forskningsbasert.

Anmeldt/Bok

Hein Berdinesen (red.)

Ny pedagogisk praksis – Eksempler på praksisorientert forskning i Fagfornyelsen

Dreyers Forlag, 2021

Mykbind, 371 sider

FAGFORNYELSE: Denne boken er ei ressursbok for lærerstudenter, men anbefales også for erfarne lærere og skoleledere til studium, skriver anmelder Bård Hauge. Foto: Dreyers Forlag

I forhold til de nye læreplanene er den positiv inntil det panegyriske. Det er nok et tegn på at lærerutdanningsinstitusjonene har hatt ei hand med på rattet når lover og forskrifter har blitt fornyet.

Og slik må det vel være. Så kan vi håpe at Høgskulen på Vestlandet og andre lærerutdanningsinstitusjoner om noen år kan se på det samme rammeverket med et noe mer kritisk blikk.

Tredeling

Boka er delt i tre bolker, der første del konsentrerer seg om «Eksempler på praksisorientert forskning i Fagfornyelsen», altså forskningsrapporter fra praktiske forsøk utført i skolen eller i lærerutdanninga, eller aller helst en kombinasjon av disse.

Her er kapitler om forskning på elever med stille atferd og flerspråklige elever, men også mer prinsipielle betraktninger som et kapittel om refleksivitet i didaktisk forskning og ett om begrepet kritisk tenkning, som er sentralt i Fagfornyelsen.

Del 2 gir også eksempler på praksisorientert forskning i Fagfornyelsen, men her er oppmerksomheten rettet spesielt mot de nye tverrfaglige temaene «demokrati og medborgerskap», «folkehelse og livsmestring» og «bærekraftig utvikling».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dette er spennende og tankevekkende kapitler som inneholder nytt stoff og rydder vei for aktuell og til dels epokegjørende forskning.

Jeg fant denne delen av boka svært interessant og oppdatert, og merket meg følgende avsnitt i kapitlet om folkehelse og livsmestring:

«Folkehelse angår alle skolefag. Mens folkehelse tematiserer helse, tematiserer livsmestring ferdigheter som fremmer velvære og trivsel. At folkehelse og livsmestring er aktuelt for alle, uavhengig av fag, har vært vanskelig å kommunisere før koronapandemien. For studentene ble det lettere å se sitt fags relevans for folkehelse og livsmestring med koronapandemien som eksempel».

Del 3 omhandler verdier og danning i lærernes profesjonsfellesskap, og er, etter min mening, selve «rosinen i pølsa».

Bare det at ei bok som denne setter fokus på verdier og verdibasert utviklingsarbeid i skolen samt danningsperspektivet hos profesjonsutøveren fortjener stor applaus, etter min mening.

Flere miljøer

Fra min egen karriere som rektor og skoleleder har jeg god kjennskap til lærerutdanningsmiljøene i Bergen på NLA Høgskolen og UiB.

Denne boka springer ut av et tredje, svært oppegående lærerutdanningsmiljø ved Høgskulen på Vestlandet.

Det er sunt at miljøene kan samarbeide og bryne seg på hverandre, og jeg er imponert over hvor seriøst og bredt HVL har engasjert seg i arbeidet med Fagfornyelsen og de nye læreplanene for skoleverket.

Boka er ganske enhetlig i sin skjønnmaling av de nye planene, og jeg følte da jeg leste den at her var det meste «politisk korrekt».

Desto morsommere var det å se at flere av forfatterne grep tilbake til Deweys pedagogiske credo og Humboldts forståelse av danning. Det sier noe om at de gamle fortsatt er eldst.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg ønsker mer forskning rundt Fagfornyelsen fra lærerutdanningsmiljøet ved HVL velkommen, neste gang med et noe mer kritisk blikk på tematikken.