Her er kristenledernes lesetips

Ledere i kirke- og kristenliv forteller om bøkene som ligger øverst i bunken når ferien nærmer seg.

Sommeren er lesetid for mange. Men hvilke bøker skal man velge? Vi har spurt et utvalg skribenter, organisasjonsledere, forskere og formidlere om en eller flere bøker de vil prioritere.

Svarene spenner fra oppbyggelse fra oldkirken via historiske romaner og jødiske krigsskjebner til krim og en amerikansk presidents selvbiografi.

Asbjørn Kvalbein, forkynner i Norea Mediemisjon

Jeg vil lese «De apostoliske fedre», i norsk oversettelse med innledninger og noter.

Her er skriftene jeg burde lest i studietiden, men som jeg tror vil gi meg god voksenopplæring og større perspektiver på Det nye testamente.

Rakel Ystebø Alegre, førsteamanuensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT)

I sommer skal jeg lese så langt som jeg kommer i Sverre Mørkhagens trilogi om utvandringen til Amerika: Farvel Norge (2009), Drømmen om Amerika (2012) og Det Norske Amerika (2014).

Jeg skal lese disse fordi jeg alltid har interessert meg for norsk-amerikansk historie på grunn av min fars (Asbjørn Ystebø, journ.anm.) engasjement og jeg synes det er spennende å se hvor stor innflytelse utvandringen har hatt på det norske kirkelandskapet.

Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon

I sommer har jeg planer om å lese to bøker:

Jeg tenkte å høre boken «A promised land» av Barack Obama på Audible. Jeg synes kombinasjonen av en stor leders fortelling i biografisk form kombinert med at han var USAs første fargede president, er en meget spennende kombinasjon som jeg ser frem til å få med meg. Hans reise fra ung leder til å bli den mektigste lederen i verden, tror jeg er verdt å få med seg.

Den andre boka jeg skal lese, er historien om Ungdom i Oppdrag gjennom 50 år. Tonje Haugeto Stang er ferdig med sitt førsteutkast av boken, og hun har bedt meg om å lese den.

Det tror jeg blir en ærlig bok om en spennende og viktig misjonsorganisasjon jeg har stor sans for. Det kan bli både lærerikt og inspirerende – som er en kombinasjon jeg setter pris på!

Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Kirkerådet/Mellomkirkelig råd

Jeg skal lese Edvard Hoems bok «Felemakaren», som er den nyeste boka i slektshistorien. Hoem skriver fascinerende og troverdig om livet og strevet for føden blant vanlige nordmenn på 1800-tallet.

Hoem får så godt fram hvordan folk i enkle kår var avhengig av hverandre og satte sin lit til Gud. De utnyttet sine evner og naturressursene og var med på å utvikle det samfunnet vi lever i. Dette er bøker til å bli klok av.

Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

I sommer har jeg tenkt til å lese boka «Leve vanskeligere - En elendighetsteologi» av Åste Dokka.

Det er flere grunner til at jeg har lyst til å lese denne boken. I vår vestlige verden som representerer et massivt velstands- og lykkejag er det noe herlig motkulturelt med tittel og tematikk.

Den lutherske lavkirkeligheten har jo ofte blitt beskyldt nettopp for å forkynne en «elendighetsteologi» med fokus på menneskets synd og tilkortkommenhet, og jeg er spent på å lese hvordan Dokka, som representerer en helt annen del av kirkelandskapet, behandler slike temaer.

Ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole har vi dessuten et større institusjonelt forskningsprosjekt som fokuserer på trosfrihet og forfølgelsestematikk. Dette er temaer som også har opptatt meg både som misjonær i muslimske områder og som fagperson.

Jeg er derfor spent på om boken kan ha noen ressurser i møte med mennesker som virkelig velger å «leve vanskelig» når de tar imot Jesus.

Aud V. Tønnessen, dekan ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo

Det er ikke den lysteligste boken, men i sommer skal jeg endelig lese Steve Sem-Sandbergs bok «De fattige i Lodz».

Boken kom i 2009, og forfatteren ble belønnet med den svenske Augustprisen. Den er en roman og tar for seg den jødiske ghetto i den polske byen Lodz under andre verdenskrig.

Sem-Sandberg er en forfatter som i stor grad bygger på historiske kilder og akter, så også i denne boken, som baserer seg på Ghettokrøniken, et flere tusen siders dokument forfattet av innbyggerne i byen.

Svært få overlevde, og romanen skildrer hvordan ghettoen gradvis tømmes, ulike livsfortellinger, og de umulige moralske dilemmaene som ghettoens leder, jøden Mordechai Chaim Rumkowski, står i.

Sem-Sandberg blander fiksjon og fakta og har en nøktern fremstillingsform, noe som ifølge anmeldere gjør de dramatiske historiske hendelsene veldig nærværende og levende og de moralske situasjonene påtrengende.

Jeg leste for noen år siden «Theres» av samme forfatter, en roman om Ulrike Meinhof, en av lederne av Rote Arme Fraktion, den tyske terrorgruppen.

Også den er en dokumentarisk roman, som gir en nærhet til Meinhof og den brutale og destruktive ideologiske veien til terror og drap.

Jeg syntes den var utrolig fascinerende. Sem-Sandberg er en unik forteller og han går inn i moralske dilemma i historiske hendelser som i seg selv er så grufulle. Bøkene kan trygt anbefales.

Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd

I sommer gleder jeg meg til å lese Mette Karlsviks bok «Same tid neste veke», som er et resultat av samtaler med forfatter Thorvald Steen i en spesiell periode i hans liv.

Steens romaner «Det hvite badehuset» og «Det siste fotografiet» hadde en helt spesiell foranledning.

Det er først når en ukjent slektning ringer at han får vite at hans muskelsykdom er arvelig og at slektninger med samme sykdom har blitt holdt skjult for ham. Jeg ser virkelig frem til å lese samtalene mellom Karlvik og Steen om det psykologiske dramaet som utspiller seg i romanene.

Jeg har de siste årene vært så heldig å bli godt kjent med Thorvald, og det er få – om noen – som klarer å sette ord på det som oppstår i spenningsfeltet mellom skam og menneskeverd slik som han.

Ragnhild H. Aadland Høen, katolsk skribent og kommunikasjonsleder ved MF - vitenskapelig høyskole

Jeg gleder meg til å lese den lille boken «Mitt liv i dina händer - En bok om överlåtelse» av karmelittmunken Wilfrid Stinissen.

Stinissen er en av de tydeligste stemmene innenfor åndelig fordypningslitteratur i Norden, og han har aldri skuffet meg. I tillegg innser jeg at overgivelsen til Gud er et gjennomgangstema når jeg selv skriver andakter. Et favorittema der, altså.

Ellers har jeg planer om å få lest ferdig den fantastiske boken «Reformasjon uten folk» av Henning Laugerud. Jeg elsker den boken. Alle som tror de vet noe om reformasjonen i Norge, burde lese den.

På romansiden gleder jeg meg til å lese «Gjensyn med Brideshead». Jeg har bare sett BBCs tv-serie, og ser fram til å lese denne episke romanen som er en eneste lang historie om Guds nåde. I verdenslitteraturen regnes den for å være en av 1900-tallets beste katolske romaner, og denne nye, norske oversettelsen er utrolig god.

Til slutt vil jeg kaste meg over dobbeltromanen «Gymnadenia» og «Den brennende busk» av Sigrid Undset. De er nettopp gitt ut på ny av St. Olav forlag, illustrert med 100 år gamle fotografier fra bokens kirkelige samtid og fra Undsets eget liv. Det er godt sommeren er lang!

Anita Apelthun Sæle, direktør i Norge Idag

Jeg skal lese Tom Holland sin murstein av en bok «Dominion. The Making of the Western Mind».

Jeg skal lese den boken, fordi den avdekker så uimotsigelig at hele vår vestlige kulturelle suksess, med menneskeretter, frihet og likhet som kjennetegn, er umulig uten den kristne tanke. Det var aldri «selvinnlysende sannheter».

Vestens suksess, som er udiskutabel, kunne ikke oppstått uten kristendommen. Selv om kirkene blir tomme i Europa så er våre bærende tanker og begreper kristne.

Tom Holland er en autoritet på den greske, romerske og islamske verden. Det gjør hans forfatterskap mer spennende.

Hans tese er faktisk at både den Vestlige verden, og resten av verden også, er mer kristen enn den vil være ved, når den snakker om menneskeverd, medfølelse og menneskeretter.

Jeg har bare lest brokker før. Nå skal jeg ta den for meg. Jeg har heldigvis boken også som lydbok. Og hvis korona ikke setter stopper for alt, vil jeg kjøre mye i sommer, og da får jeg stått to fluer i en smekk. Det liker jeg veldig godt.

Jan Harsem, leder i Verdialliansen

Terje Hegertuns nye bok «Det trofaste samlivet» blir prioritert. «Kilden» av Gabriel Scott skal også leses. Bibelen er fast, dagens ord fra Bibelselskapet.

Ruts bok, Forkynneren, Job og Høysangen leses jevnlig. Det er tekster der himmelen og evangeliet finnes i livet og erfaringen.

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd

Jeg har litt for mange bøker liggende i påvente av å bli lest, og optimistisk som jeg er pakker jeg som regel alt for mange bøker med meg når jeg skal på ferie.

En bok jeg fikk i gave til jul og som jeg nå skal få lest er «The Ruthless Elimination of Hurry» av John Mark Comer. Koronatid og hjemmekontor har ikke ført til mindre arbeid. Digitale møter gjør at jeg berammer enda flere og dagene gjøres enda lenger.

Jeg tror denne boken vil være en viktig påminner, slik det står på omslaget «How to stay emotionally healthy and spiritually alive in the chaos of the modern world».

Så blir det nok en del lettlest skjønnlitteratur og jeg er blant annet svak for John Grisham sine bøker som er lettleste og fengende, og selv om det meste allerede er lest har jeg enda et par bøker til gode.

Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier

Et av høydepunktene før hver ferie er å velge ut bøkene som skal leses.

«Gud?» av Tim Keller. Ja, ikke helt ny bok, så er virkelig på tide at jeg får lest den. En av vår tids viktigste forkynnere.

«Felemakaren» av Edvard Hoem. Hans slektskrønike er urolig vakkert skrevet og gir et innblikk fra en tid vi har glemt i vårt velstandssamfunn.

«Siste tiåret» av Ketil Bjørnstad. Har jobbet meg gjennom de andre i serien og håper å hente noen nye perpektiv fra dette tiåret også.

«Søkte Allah, fant Jesus» av Nabeel Qureshi. Kanskje den jeg ser mest frem til å lese, om hans vei fra muslim til kristen.

Vidar Mæland Bakke, prest og daglig leder i Bymenigheten Sandnes

Jeg kommer til å lese den fabelaktige Jeremia-kommentaren til Peter Halldorf, «Fuglene synger ikke lenger».

Jeg leste deler av den i fjor, men nå vil jeg grunne mer på den. Jeg tror Jeremia taler rett inn i vår tid både med sine advarende domsord og sitt trøstende håpsbudskap.

Men jeg skal slappe av med litt krim også. Har blant annet et par uleste John Grisham-bøker liggende.

Torbjørn Holt, tidligere sjømannsprest i London

På sommerens leseplan står noen bøker av ganske ulik art.

Den første har jeg allerede lest: Muriel Sparks «The Prime of Miss Jean Brodie», en fortelling om en dypt original, dyktig men grenseoverskridende og problematisk lærer i en privatskole i Edinburgh på 1930-tallet.

Boken er vittig, krevende og utfordrende, og har en distinkt mørk side. Et sitat: «Miss Mackay (rektor) believes in the slogan «Safety First». But Safety does not come first. Goodness, Truth and Beauty come first.»

Den andre holder jeg på med: Yves Congars «The Meaning of Tradition». Den franske dominikaneren Congar var en av de viktigste premissleverandørene for det avgjørende viktige andre Vatikankonsil i den katolske kirke, som åpnet kirken mot verden. Denne boken hadde stor betydning for tenkningen i konsilet.

Ferielektyren ellers er en novellesamling av min favorittforfatter når det gjelder krim, Dorothy L.Sayers. Hun skriver om den aristokratiske amatørdetektiven Lord Peter Wimsey og hans mange utfordrende kriminalsaker. Hun skildrer også 1930-tallets England på en fargerik måte.

Den siste boken jeg vil nevne, er T.S.Eliots samlede dikt. Eliot er kanskje den fremste moderne poet, og jeg vender stadig tilbake til diktene hans. Eliot var amerikaner som ble engelsk, og troende anglikaner.

Diktene er ofte krevende, lodder svært dypt, både når det gjelder menneskelig liv og tro, og snakker sant om hvor krevende det kan være å leve i vår moderne verden.