Hardkokt manus fra Manus

Boken er interessant med tanke på tidsbildet vi får fra slutten av 1940-tallet. Men som roman og litteratur er den usammenhengende og av liten verdi, selv om den er skrevet av en av våre mest kjente profiler fra Andre verdenskrigen, Max Manus (1914–1996).

I affekt

At han aldri ga den ut den gangen, kan jo selvfølgelig forstås slik at han selv forsto at dette ikke holdt mål. Kanskje han skrev den på kort tid, og på den måten fikk røsket ut av sjel og sinn noe av alt det smertefulle han bar med seg av minner fra krigsårene.

Man kan få inntrykk av at forfatteren har skrevet i sinne og nærmest i affekt.

Smertefull historie

Freddy er hovedpersonen, som til forveksling har flere trekk som kan minne om Max Manus sitt eget liv. Han var en såkalt rottejeger, det vil si at han kunne få i oppdrag å likvidere angivere, torturister eller andre nordmenn som arbeidet for nazistene.

Det er godt kjent at dette foreko i en viss grad, men det er skrevet svært lite om det. Max Manus kan ha følt på et behov for å lufte ut noe av denne smertefulle historien, både på egne vegne og på vegne av andre som fikk slike oppdrag.

Til krig igjen

Romanen finner sted over tre fire døgn i Oslo. Freddy og noen andre av gjengen er mye sammen, både dag og natt.

De drikker mye og samtaler om minner frå før verdenskrigen, ting de har vært gjennom i krigsårene, og de er veldig opptatt av stoda både i Norge og Europa to tre år etter krigen.

De tror at russerne kommer til å gå til krig igjen, og at det kan bli like pinefullt som da tyskerne okkuperte Norge. Uroen i Midtøsten bekymrer dem også.

Forelsket

Så glipper det helt for en av gutta, Knut. Freddy og de andre iler til og prøver å hjelpe Knut så godt de kan. Freddy har et forhold til to damer; kona Miriam som han egentlig forakter like mye som elsker.

Og så er det Gerd som han er overmåte forelsket i. Hun forsyner ham også med ett og annet nytt fra rettsoppgjøret.

Innimellom får vi noen glimt fra Freddy og de andre som forsøker å få til å drive forretning og tjene penger. Alt sammen med et nedslitt Oslo som kulisser.

Bare en drøm?

Språket i romanen er ganske grovt, med mye banning og besvergelser. Men leseren får aldri vite hvordan det for eksempel gikk med Knut.

Klarte han seg? Eller var Miriam egentlig gravid? Ble Freddy og Miriam skilt, slik Freddy sa at skulle skje?

Ble drømmen om å stikke av med Gerd bare en drøm? Hvordan gikk det med forretningene?

Historisk verdi

Aslak Nore har skrevet en fyldig innledning både om Max Manus og om manuskriptet som nå er utgitt i romans form.

Det var Manus’ datter Mette som en dag i fjor leverte farens manuskript til forlaget. Da hadde de også vært innom HL-senteret, og senteret hadde tilskyndet dem til å finne et forlag som ville gi det ut.

Alle var enige om at det hadde historisk verdi, og derfor forsvarte utgivelse. En del språkvask er foretatt, forteller Nore i det omfattende og nyttige forordet.