Tarjei Gilje
En troverdig Bibel
Av og til ser jeg nye filmer eller TV-programmer om 1970-tallet. For en som levde den gang kan det være et forunderlig syn. Ikke fordi jeg synes musikken er rar eller motene sprø, men fordi jeg ikke kjenner meg igjen. Det var ikke dette vi snakket om, hørte på eller leste – i hvert fall ikke blant mine venner.
Kanskje er det mest avslørende når man synes å tro alle årene var like. I realiteten var 1971 og 1975 forskjellige univers. Vi hadde gått fra den åpne og eksperimenterende hippie-bevegelsen til disco. Og mens mange fremstiller 1977 som om det da var punk for alle pengene, så vi som var ungdom den gang nesten ikke noe til dette – bortsett fra i tabloide overskrifter.
I det hele tatt er det lett å avsløre når en fortelling er skrevet. Det enkleste er navnetesten. Møter du i fortellingen fra 1975 Thomas og Alexander, Silje og Ida, vet du at den er skrevet etter år 2000. For den gang het vi Bjørn og Knut, Anne og Kari.
Å se etter navn er å ta fingeravtrykk av tiden. Dette gjelder like mye i dag som for tusen år siden. Og da aner du sikkert hvor jeg er på vei i en kristen avis. Kan vi si noe om Det nye testamentet i lys av dette? Hvilket fingeravtrykk finner vi der? Snakker vi bare om hviskeleken? Er fortellingene om Jesus blitt overlevert i en lang rekke og forvansket til det ugjenkjennelige, slik bibelkritikeren Bart Ehrman legger opp til?
