Kommentar
ARENDALSUKA: I panelet deltok (fra venstre) Espen Ottosen, informasjonsleder i Misjonssambandet, Øystein Gjerme, pastor i Salt og leder i Pinsebevegelsen, Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten, Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter og medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon, likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og Olea Norset fra Studentorganisasjonen.
Norges Kristne Råd
Derfor må kristne våge å snakke
I forrige uke fikk jeg lov til å lede en panelsamtale under Arendalsuka hvor spørsmålet var om såkalt «cancel culture» krenker norske idealer. Begrepet cancel culture ble ført kjent i Norge i 2019, og kommer opprinnelig fra USA.
Fenomenet går ut på at hvis noen har «feil» standpunkt i et aktuelt spørsmål, risikerer vedkommende å bli utestengt fra ulike arenaer. For eksempel kan et galleri nekte å la kunstnere slippe til hvis de har bestemte omstridte standpunkter. Eller hele grupper kan risikere å ikke slippe til i den offentlige debatten fordi standpunktene deres ikke blir sett på som stuerene.
Når vi diskuterer ytringsfrihetens kår, er det oftest de juridiske begrensningene som får mest oppmerksomhet. Og det er ikke unaturlig. For når lovgivere innfører juridiske begrensninger på ytringsfriheten, kan konsekvensene bli nokså dramatiske.
