DEBATT: «Det gjelder først og fremst evolusjonsteorien og Big-Bang teorien. De er opphøyet til dogmer som er blitt adoptert av høystatuskilder både i media og andre steder», skriver Terje Berentsen. Illustrasjonsfoto: Fotolia.com
Ateistisk utgangspunkt for vitenskapen
Det ser ut til at ateister i våre dager har fått allmenn aksept for at det ateistiske utgangspunkt er det eneste gyldige innenfor vitenskapelig arbeid.
I sitt innlegg 17. juli refererer Jon Kvalbein bla. Finn Erik Vinjes påstand om at «den teologiske forskningen skiller seg fra andre universitetsdisipliner, idet teologien forutsetter en individuell gudsopplevelse og gudens eksistens.»
I vitenskapelig arbeid og diskusjoner skulle man tro at partenes innbyrdes forutsetninger var klarlagt. Da burde det være uproblematisk for en som tror på Bibelens Gud å diskutere meningsfullt og vitenskapelig med en som ikke deler denne troen.
Men det ser ut til at ateister i våre dager har fått allmenn aksept for at det ateistiske utgangspunkt er det eneste gyldige innenfor vitenskapelig arbeid. Man arbeider altså med den grunnleggende forutsetning at Gud ikke eksisterer. Men hvorfor skulle man interessere seg for fenomener man hevder ikke eksisterer, som f eks innenfor kristen teologi? Noen har kanskje bare et sosiologisk perspektiv i arbeidet med teologi.
