ANNE CHRISTIANSEN: Leder for JesusKvinner. Foto: KS arkiv

Ved mange, eller ved få

Noen få kan forandre et land. Det har skjedd før. Det kan skje igjen.

David Yonggi Cho, pastoren Herren brukte til å reise et eksempel på mirakuløs menighetsvekst i et land helt fremmed for troen på Jesus, startet med en håndfull mennesker som sto sammen i bønn og ropte til Gud om et gjennombrudd for evangeliet i sitt land.

Les også
Krisetider definerer oss

Det ga resultater.

Gud hørte deres desperate rop om hjelp. De var i den dypeste fattigdom etter en forferdelig krig. Gud grep inn, og ut ifra umulige omstendigheter vokste det fram et verk av Gud uten sidestykke i vår tid.

Ingen spesialavtale

Yonggi Cho besøkte Norge, og til ledere som satt klare til å notere seg nøklene til den formidable veksten, hadde han følgende å si:

«Dere i Norge har ingen spesialavtale med Gud. Dere må gå bønnens vei for å se forandring i deres land, slik vi har måttet gjøre det i Korea. Dere i Vesten tror at vi i Asia er så disiplinerte, at dette faller helt naturlig for oss, men vi har nøyaktig samme utfordring som dere med å komme oss opp om morgenen og søke Gud i bønn. I vårt land er det nå helt normalt å møtes til morgenbønnemøter før vi går til jobb, skole eller studier. Vi vet at Gud hører bønn, derfor har vi lært oss å be!»

Gjennom høyst vanlige menn og kvinner som begynte å be til Gud i desperat nød for sitt land, er det skrevet vekkelseshistorie.

Nedenifra og opp

Denne gjennomgripende samfunnsendringen i Sør-Korea har skjedd «nedenifra og opp». Det har skjedd gjennom menighetenes enorme vekst, en vekst de troende tilskriver Den Hellige Ånd.

Gjennom høyst vanlige menn og kvinner som begynte å be til Gud i desperat nød for sitt land, er det skrevet vekkelseshistorie, i vår levetid, på et av verdens minst tenkelige steder!

Les også
En fortvilet fireåring

Kunne det skje der, så kan det sannelig skje her. Et samfunn på vei bort fra Gud er ingen hindring, om det så bare finnes en håndfull troende som reiser seg og tror Gud i et land.

Ikke noe hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få (1 Sam 14,6).