Så lenge det er liv, er det håp

Jesu svar dirrer av betingelsesløs kjærlighet.

To forbrytere ble korsfestet sammen med Jesus, en på hver side av ham. En mer fortvilt situasjon enn den som de to var i, er det vel vanskelig å tenke seg. De hadde levd sine liv i tung kriminalitet. Nå var de dømt til døden og den bestialske henrettelsen gikk allerede sin gang. Alt håp var ute. Eller var det egentlig det?

For denne velkjente og høydramatiske historien fra evangeliene er ikke bare en beretning om fortvilelse, håpløshet og død. Nei, den viser at det selv i det dypeste mørket finnes en strime av lys. Den viser sannheten i det gamle ordtaket «Så lenge det er liv er det håp».

Husk meg

For mens den ene korsfestede forbryteren spottet Jesus, så valgte den andre en helt annen tilnærming. Han brukte det som sikkert var noen av hans siste krefter til å komme med en ydmyk bønn. Han sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike».

Den kristne troen gir håp for dette livet, men strekker seg enda lenger enn det.

Og det svaret Jesus gir er så sterkt at det nærmest dirrer av betingelsesløs kjærlighet. Her er det ingen fordømmelse eller bebreidelser. Ikke noe tilbakeblikk på et liv fullt av synd og nederlag, ingen ting som måtte gjøres for å fortjene den guddommelige kjærligheten han blir vist.

Enkel tro

Jesus sa: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» Den enkle troen som ble vist i denne tilsynelatende håpløse situasjonen, var det som åpnet veien til det evige livet.

Menneskelivet er ikke bestandig enkelt. Sorg, savn, ensomhet, depresjon, alvorlig sykdom, alt dette kan gjøre at tilværelsen for en del av oss rett og slett føles uutholdelig.

Det kristne tro gir håp for dette livet. Vi er ikke alene med de byrdene vi bærer.

Men det håpet strekker seg enda lenger. Også bortenfor død og grav. Til det som kommer etterpå.