ROS, KRITIKK, SÅ ROS IGJEN: – Gi først ærlig ros til den du snakker med, så snakke om det som er vanskelig - og så rose igjen, skriver Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen. Foto: KS arkiv

Rådene jeg fikk som leder

Jeg tenker stadig på det min første ledermentor sa.

Vi som har tråklet oss gjennom et studium i ledelse vet at ledelse er et fag; intet mer, intet mindre. Det er mange teorier å hanskes med og mye å sette seg inn i.

Likevel er ledelse mye mer enn et fag. Det handler mest om erfaring og se til andre gode ledere som har gått foran.

I Pinsebevegelsen har det vært mange gode lederoverføringer gjennom årene mellom «læremester» og «svenn».

De to vanligste grøftene å falle i for den som vil bli leder er enten å tro at man kan lese seg til alt som er verdt å kunne via bøker, eller at man tror man er den fødte leder og ikke trenger å lære fra noen.

Jeg undrer meg alltid over hvor det glapp hen når ledere feiler.

Jeg husker mine første vaklende steg som leder. Det var bambi på isen og «fake it till you make it» på en gang.

Jeg er så glad for at noen trodde på meg, og at jeg fikk muligheten til å bli leder forholdsvis ung.

Samtidig vet jeg at jeg kunne ramlet i mange grøfter dersom jeg ikke hadde hatt en trygg leder ved min side som ga gode råd. Særlig rundt dette å behandle mennesker godt.

Jeg tenker stadig på rådene jeg fikk fra min første ledermentor.

Det var alt fra hvordan å prioritere dagens arbeidsoppgaver og feire det man får gjort, i stedet for å sette søkelys på alt det man ikke får gjort – til å bruke «hamburgermetoden» når man skal fortelle noe vanskelig til noen.

TO GRØFTER FOR LEDERE: De to vanligste grøftene å falle i for den som vil bli leder er enten å tro at man kan lese seg til alt som er verdt å kunne via bøker, eller at man tror man er den fødte leder og ikke trenger å lære fra noen, skriver Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen. Foto: Adobe photo

Gi først ærlig ros til den du snakker med, så snakke om det som er vanskelig - og så rose igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var et privilegium for meg den gang å være i et miljø der det var naturlig å be når man sto fast, også i lederspørsmål. Senere har jeg fått studere verdibasert, eller verdibevisst, ledelse.

Det er mange definisjoner på hva det er, men for å sette mine egne ord på det, så handler det om å bygge en god kultur nedenfra basert på gode og omforente verdier.

Det handler også om å kunne balansere resultatfokus og menneskefokus.

Jeg undrer meg alltid over hvor det glapp hen når ledere feiler. Ikke for å være skadefro, men for å lære og bli minnet om at vi alle er sårbare og trår feil.

Samtidig tror jeg at hvis du er ydmyk innenfor oppgaven, har som mål å være en verdibevisst leder og lar noen ha tilsyn med deg - da lander du godt i ditt lederoppdrag.