ISRAEL: Bjørn Hermann Ueland har vært talsmann for den Israelske hæren.

Norske Bjørn jobbet i Israels forsvar, men blir uvel av å sløye fisk

Tidligere talsmann for Den israelske hæren er pasifist, men forsvarer bombingen av Gaza med hele sitt hjerte.

– Hvordan har det vært å følge konflikten i Israel og Gaza fra sidelinjen de siste ukene?

– Deilig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bjørn Hermann Ueland tenker seg om.

– Eller det er aldri deilig med krig, men det er deilig ikke å skulle forklare det lenger.

– Forklare hva?

– Lidelsene. Det verste jeg vet er å se mennesker og dyr ha det vondt. Kan ikke fordra det. Jeg kan for eksempel slappe av med å fiske og kose meg med å spise den, selv om jeg ikke klarer å sløye fisken selv.

– Ikke?

– Nei. Å se den kjempe for livet og dø i hendene mine – det gjør meg uvel.

Bjørn Hermann Ueland

Født: 02.03.1959

Sivilstatus: gift, to barn, to barnebarn. Får forhåpentligvis ett til denne sommeren

Bosted: Hele verden, men mest Sunnmøre og Israel.

CV: Vokste opp i Tel-Aviv med foreldre var journalister. 1977: Militærtjeneste i IDF. 1978-1983: Studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo og et år med spesialisering i Midtøstenkunnskap i Tel-Aviv. 80-og 90-tallet: Jobbet i for israelsk firma med norgesrelasjoner og startet siden egen virksomhet innen aluminium. 2001-2009: solgte virksomheten og ble investor innen blant annet eiendom og fiskerinæring. 2009-2017: Skandinavisk talsmann for Det israelske forsvaret. 2017- privat næringsdrivende, blant annet innen eiendom.

Forsvarer krigen han hater

Ikke bare kvier han seg for å se fisk dø. Bjørn Hermann Ueland er også pasifist, mener krig er fullstendig unødvendig og kritiserer Israels okkupasjon av Vestbredden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Likevel jobbet han som talsmann for Det israelske forsvaret (IDF) mellom 2009 og 2017. Siden den gang har han drevet for seg selv med investeringer innenfor blant annet eiendom og fiskerinæringen i Norge, USA og Israel.

Da konflikten mellom Israel og Hamas blusset opp igjen i våres, dukket imidlertid også Bjørn Hermann Ueland opp fra sidelinjen igjen.

Meningene alle vil høre om

NTB, Aftenposten og flere andre skandinaviske nyhetsmedier skrev om meningene til den motsetningsfylte IDF-kapteinen i store overskrifter.

– Jeg ble litt overrasket over at journalistene ble så overrasket over meningene mine. I Israel er det ingen motsetning mellom å være pasifist og å forsvare landets rett til selvforsvar når 4000 raketter sendes av gårde fra Gaza.

– Noe av kritikken dreier seg ikke om selvforsvar, men om at Israel driver med en skjev krigføring. Er det ikke uvanlig at en pasifist jobbet med å forsvare det, for så å kritisere krigen etter sin avgang?

– Min jobb var ikke å forsvare, men å svare og forklare. Noen ganger har det vært lett, andre ganger vanskelig. Men jeg er enig i at krigføringen mot Hamas og Hizbollah i Libanon har vært asymmetrisk, vedgår han.

– Israel kjemper ikke mot stridsvogner, men mot en fiende som bruker sivile skjold. Uskyldige liv går tapt på grunn av dette, og det er tragisk. Jeg vet ikke om en eneste offiser som ikke kjenner på det dilemmaet.

PASSIFIST OG KAPTEIN: Bjørn Hermann Ueland kom inn i Det israelske forsvaret ved en tilfeldighet.

Tvert imot var fikk han som talsmann erfare IDF som en modererende enhet i spørsmål om krig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Politikerne er derimot...

Israel har seg selv å takke når de kun vil prioritere å snakke med de store amerikanske mediene.
Bjørn Hermann, Tidligere talsmann for Det israelske forsvaret

Ueland tenker seg om et øyeblikk.

– De er blitt mer aggressive. Det gjelder ikke bare partiene til høyre, men også Arbeiderpartiet.

– Generalene modererer politikerne

Selv tilhører Bjørn Hermann Ueland sentrum-venstresiden i israelsk politikk. Han ramser opp en rekke tidligere generaler og ledere av Israels hemmelige tjenester som gjør det samme.

– I israelske medier er det ikke uvanlig at tidligere generaler uttaler seg åpent for kompromiss i tostatspørsmålet, for eksempel. Det perspektivet er ikke alltid så tydelig i skandinaviske medier.

– I 2017 sa du til Stavanger Aftenbladet at skandinaviske medier er rettferdige. Hva mener du etter siste konflikten?

– Det var nok lettere for journalister være balansert i den tiden jeg var talsmann og kunne faktasjekke opplysninger.

At Ueland var god å ha for norske journalister bekrefter også fotograf Jarle Aasland i Stavanger Aftenblad. Da Ueland var talsmann for Det israelske forsvaret var de sammen på reportasjereiser flere ganger. Slik beskriver Aasland ham:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Han oppleves jo som en lokal siddis som lever midt oppi denne konflikten. Han har er veldig jordnær og har en norsk tilnærming til pressen. Jeg opplever at han snakker rett fra levra og ikke prøver å pynte på noe. Han er rett og slett bare en kunnskapsrik, fin fyr å samarbeide med".

IDFs krav

Ueland, som understreker flere ganger at han ikke savner talsmannrollen, viser et eksempel på hvor galt det kan gå når journalister ikke har et sted å faktasjekke opplysningene sine med.

Denne våren varslet et samlet pressekorps om israelsk bakkeinvasjon på Gaza.

I ettertid viste det seg ikke å stemme. NRK var blant nyhetsmediene som presenterte teorien om at Det israelske forsvaret villedet journalistene for å lure Hamas i en felle.

– Da jeg jobbet i IDF var det en ting som var viktigere enn alt annet, og det var å snakke sant. Jeg er sikker på at den regelen gjelder den dag i dag.

Personlig

Beste egenskap: Vet ikke

Dårligste egenskap: Mange. Spør kona.

Beundrer: Ingen nålevende mennesker ærlig talt, men den jødiske historikeren og militærlederen Josefus Slavius, som levde på Jesus sin tid, ser jeg opp til. Han var den eneste som har skriftlig bevis på at Jesus eksisterte og ble lenge regnet som landssviker i Israel.

Leser: vanligvis to-tre bøker historiebøker på en gang. Nå fokuserer jeg på hvordan Europa klarte å reise seg etter andre verdenskrig. Det har gitt meg stor på optimisme at verden skal klare seg veldig bra etter pandemien også.

Hører på: musikk. Alt fra klassisk til ny musikk, men den må være rolig.

Ser på: YouTube, historiske opptak og gamle nyheter, ofte fra andre verdenskrig, men vanligvis sovner jeg etter fem minutter.

Favorittbibelvers: Ikke gjør mot din venn, det du ikke vil han skal gjøre mot deg. Jeg regner med det er fra Bibelen, for alle de ti bud oppsummeres i dette:

Hva gjør du om ti år: Det samme som nå. Jobber og nyter livet.

Ueland har snakket seg varm nå. Han virker like engasjert som da han fortsatt var talsmann.

– Nå har imidlertid personen som varslet om den falske bakkeoffensiven sluttet. Det hadde ikke skjedd, hvis det var del av en større plan, slår 62-åringen fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Likevel har han en høne å plukke med sin gamle arbeidsgiver.

Ønsker et åpnere forsvar

– Israel har seg selv å takke når de kun vil prioritere å snakke med de store amerikanske mediene. Hvordan kan de forvente at medier fra mindre europeiske land skal være balanserte når de ikke får tilgang på informasjon?

Da Det israelske forsvaret i 2017 fjernet den skandinaviske talsperson-funksjonen, som følge av en omorganisering, fryktet Ueland at det ville bli mer lukket. Nå mener han å se at han hadde rett.

– Hamas har alltid vært flinke å dele bilder fra krigens lidelser. Israel har vært veldig passive. Dette er fordi mange israelere forbinder krigspropaganda med Nazi-Tyskland. Dessverre slår denne skepsisen bare tilbake på oss selv. Det er Israel som taper mediekrigen.

Startet karrieren i NRK

At informasjonsformidling engasjerer Bjørn Hermann Ueland så sterkt er neppe tilfeldig.

Som ung student i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo jobbet han som medarbeider i NRK, i Libanon og Israel under krigen i 1982.

– Jeg vet ikke hvor god jeg var. Grunnen til at jeg fikk jobben var nok at faren min hadde venner der, medgir Ueland.

MIDTØSTENKORRESPONDENT: Harry Hermann Ueland bodde hele sitt voksne liv i Israel som Midtøstenkorrespondent.

Faren til Bjørn Hermann er Harry Hermann Ueland, den Tel Aviv-baserte flymekanikeren som i 1957 slengte seg på sykkelen seks mil fra Tel-Aviv til Gazastripen og tilbake, for å fotografere norske FN-soldater på oppdrag for Stavanger Aftenblad.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det amerikanske nyhetsbyrået UP (nå CNN) ble så imponert over pågangsmotet til den unge norske flymekanikeren at de ansatte han like godt som krigsreporter.

Hele sitt voksne liv jobbet Bjørns far for internasjonale nyhetsmedier- og byråer med å dokumentere krigens lidelser i Midtøsten.

Sårene som krig hadde påført ham selv viste han derimot ikke til noen, og aller minst til sønnen, Bjørn.

Lengtet til Norge

Bjørn Herman vokste opp i Tel Aviv, men bor på Sunnmøre. Barndomsferiene tilbrakte han i Stavanger. Faren Harry vokste nemlig opp i Stavanger, men da han traff Bjørns mor i Tel-Aviv, i forbindelse med en idrettskonkurranse i Tel-Aviv i 1953, var det ingen vei tilbake.

Hans israelske kone ba ham velge mellom henne eller Norge. Harry valgte det siste, men selv om han bosatte seg i Israel var hjertet i Norge.

– Han beholdt alltid sitt norske statsborgerskap og levde og åndet for feriene i Norge. Ofte snakket han om å flytte «hjem» igjen, minnes Bjørn.

At faren skulle være noe mer enn bare nordmann og siddis falt derfor Bjørn Hermann inn, helt til moren slapp bomben over ham et sted i Danmark på den lange kjøreturen fra Stavanger til Tel Aviv.

Avslørte hemmeligheten

– Familien din i Stavanger er ikke din blodsslekt. De ble utryddet under holocaust, alle sammen. Faren din ble kom til Ueland-familien da han var 11 år gammel.

Fra baksetet kunne Herman se faren sitte urørlig med begge hender klistret til rattet og stirre på veien foran seg.

– Jeg syntes det var litt rart, men jeg var jo bare 16 år og mest opptatt av meg selv, så jeg tenkte ikke mye over det da.

Når han spurte faren om opphavet var svaret alltid at de skulle snakke sammen senere, en gang han fikk bedre tid.

Det fikk han aldri.

Harry døde i en togulykke i Norge da Bjørn var 22 år gammel.

Etter farens død har Hermann brukt mye tid på å sette sammen brikkene i familiehistorien selv. Blant annet fant han et gammelt NRK-intervju av Harry Herman Ueland før han døde.

Der fikk han vite at farens biologiske familie kom fra den tysk-jødiske minoriteten i Sudetland, en region i dagens Tsjekkia.

De var blant sudeterjødene som skulle bli transportert til Auschwitz i 1942.

BILLETT TIL DØDEN: Transportbilletten til Auschwitz for Rudolf Hermann Ueland, bestefaren til Bjørn Hermann Ueland.

Så langt kom de aldri. På veien til konsentrasjonsleiren ble kastet av toget i vinterkulden, uten mat og klær. Det var siste gang noen så dem.

Byttet familie

Imens bodde Harry lykkelig uvitende i Stavanger hos familien Ueland.

I krigens første år var ryktene om konsentrasjonsleirer fortsatt bare en fjern konspirasjonsteori, men i 1942 hadde stadig flere jøder blitt deportert.

Familien Ueland risikerte da livet ved å smugle 14-åringen, som bare hadde bodd hos dem i tre år, hele veien fra Stavanger til en flyktningleir i Göteborg. Tenåringsgutten ble boende alene i den svenske byen helt til krigen var over. Da hev Harry seg på sykkelsetet og syklet de 700 milene fra Göteborg til Stavanger.

Som så mange andre jøder, har jeg problemer med religion og Gud.
Bjørn Hermann Ueland

I mellomtiden hadde fosterfaren, som var advokat, ordnet med adopsjon og norsk statsborgerskap til Harry. Etter anmodning fra Harry selv ble Ueland det nye familienavnet hans.

Det ondes problem

– Jeg mistet familien min, men fikk en ny familie, så jeg er heldig, sa Harry Hermann Ueland i intervjuet med NRK.

En merkelig ting å si, synes sønnen, Bjørn Hermann Ueland.

– Tenk å ha mistet hele familien din i folkemord, og så snakker du bare om hvor heldig du er.

– Trodde han på Gud?

– Vet ikke. Ingen i min familie har vært særlig religiøse, men flere i min biologiske slekt i Tsjekkia var visstnok kristne. Jeg vet ikke hvorfor.

Og selv er du ateist, har du tidligere sagt?

– Nei. Det har jeg ikke sagt, irettesetter 62-åringen, som så ofte før med journalister.

– Jeg er sekulær jøde. Det finnes ikke bevis for at Gud ikke eksisterer, så jeg kan ikke kalle meg ateist, men jeg kommer ikke til å bli religiøs uten på at jeg får beviser på at Gud finnes. Dessuten har jeg, som så mange andre jøder, problemer med religion og Gud.

– Hvorfor?

– På grunn av krig. Det har plaget meg i alle år. Hvordan kan man tro en gud som tillot holocaust og drap på små barn?

Bjørn Hermann Ueland venter ikke på svar før han fortsetter:

– Den dag i dag lider uskyldige mennesker over hele verden. For å tro trenger jeg en forklaring på alt dette.

– En talsmann, kanskje?

– Ja, en talsmann. For å få litt flere perspektiver.

NYTER LIVET: Bjørn Hermann Håland på ferie i USA sammen med et av barnebarna i USA i fjor.