Lovsang er mye mer enn en sjanger, det er liv vi er kalt til å leve. Lar vi lovsangen være noe passivt, vil den stilne. La oss heller gjøre livene våre til en lovsang for Gud i det nye året.
I Korsets Seier sto det før jul om lovsangen som stilnet for Per Søetorp da han fikk følelsen av at Gud ble fraværende. Kanskje kan jaget etter følelsen av Guds nærvær gjøre at lovsangen stilner for flere av oss enn Søetorp.
Mye av dagens lovsang er både fin og fengende musikk. Kan det likevel gjøre at lovsang ikke blir regnet som noe mer enn en sjanger? Kan vi ha snevret inn begrepet lovsang til å bare være musikk, ja kanskje bare én type musikk?
