For to og et halvt år siden begynte den eldste datteren min på videregående skole – på frisørlinjen. Den interessen har hun ikke arvet fra meg. Men alle døtre har jo som kjent en mor. Eller en bestemor. Og i høst begynte hun som frisørlærling.
Nå har jeg sittet i stolen hennes tre ganger.
Flere burde gå til frisøren. Der kan man nemlig lære noe viktig om disippelskap. Første gang jeg satt i stolen hennes, fikk jeg kniven på strupen.
