FORUT FOR SIN TID: Den som motsatte seg at kvinner fikk tale i forsamlingen, han motsatte seg også ‘Guds forordning´, mente Hans Nielsen Hauge, ifølge Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen. Foto: Aftenposten

Hauges kvinnesyn

Mens noen kristne miljøer fortsatt diskuterer kvinnenes rolle og «tjenestedeling», banet Hans Nielsen Hauge vei for kvinnene for over 200 år siden. Dette har påvirket hele samfunnsutviklingen i Norge.

I år feirer vi at det er 250 år siden Hauge ble født. Det markeres på ulikt vis over hele landet. Kronprinsparet deltok på selve markeringen i juni. Der ble det løftet fram Hauges rolle som samfunnsreformator.

Les også
Møtet med livets stormer

Hauge var forut for sin tid på mange vis – også når det gjaldt synet på kvinner og kvinners rolle og tjeneste i menigheten. Han ga kvinnene talerett i møtene, tillatelse til å være forkynnere og oppfordret dem til å fungere i de ulike nådegavene. Hauge var opptatt av at Gud også kalte kvinner til ulike oppgaver, og at det store evangeliske oppdraget er avhengig av at alle bidrar uavhengig av kjønn.

INGUNN ULFSTEN: Daglig leder i Pinsebevegelsen. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Guds forordning

Historikeren Karsten Alnæs skriver at for Hauge var dette Guds åpenbare vilje: «Den som motsatte seg at kvinner fikk tale i forsamlingen, han motsatte seg også ‘Guds forordning’».

Det kommer også fram i et brev Hauge skriver til ‘vennene’ på Hitra at han peker ut flere kvinner til å være åndelige ledere og forkynnere. Mange kvinner rundt om i landet, i ulik alder og posisjon, var modige og sto opp som forkynnere og ledere, i et samfunn som ellers mente dette var upassende.

Hauge var noe for seg selv, mange trekker ham fram som forbilde.

Forbilde for andre

«Haugianernes holdning ble et forbilde for virksomheten til andre bevegelser utover 1800-tallet i det norske samfunnet, fra bondeforeninger til politiske partier. Et spørsmål som kan være aktuelt å stille i jubileumsåret 2021, kan være om haugebevegelsen hadde fått like stor betydning om det ikke hadde vært for at de slapp kvinnene til også i forkynnergjerningen», skriver Yngvar Børressen i sin artikkel «Hans Nielsen Hauge og kvinnene».

Stor arv å forvalte

Hauge var noe for seg selv, mange trekker ham fram som forbilde – og det er ikke tvil om hans påvirkning på det norske samfunnet. Derfor er det et tankekors at det selv 200 år etter Hauge fortsatt diskuteres om kvinnenes rolle i menigheten.

Jeg tror som Hauge at det er nødvendig at alle er med på det store oppdraget uavhengig av kjønn – og at kvinner kan være frimodige i sitt kall, på lik linje med mange kvinner som hadde ulike roller i den første menigheten, som for eksempel Paulus' nære medarbeidere.

Les også
Pinsebevegelsen kan nå holde oppsyn med Etisk Råd

«Vi har en stor arv å forvalte», sa Kjell Magne Bondevik under Haugesymposiet i Oslo her forleden. Han leder komiteen som har vært sentral i dette jubileumsåret.

Ja, la oss ta vare på denne gode arven, også knyttet til Hauges syn på kvinner i tjeneste.