Fornyelsens feller

Når vi fornyer oss kan vi miste noe på veien.

Jeg er takknemlig for måten den norske pinsebevegelsen de siste 20 årene har fornyet sin kommunikasjon, gjestfrihet, rammevilkår for ledere, plan på gudstjenester, trosopplæring, tilrettelegging for ungdommer, skriftliggjøring av visjon, strategi for kirkeplanting, fellesskapsbygging og kvalitet i produksjon.

Vi har skapt noe, men har vi samtidig mistet noe annet? Jeg har ikke fasiten så det kommer et spørsmålstegn. Vi har:

- Relevant forkynnelse av Guds Ord, men mindre plass for Guds Ord i hverdagen?

- Inkluderende gjestfrihet i møte med besøkende, men driven for å lede mennesker til tro er svakere?

- Bedre rammevilkår for ledere, men færre som ønsker å lede?

- Planlegging og skikkelighet i gjennomføring av gudstjenester, men åndens gaver mindre synlig?

- Attraktivt miljø for ungdom, men færre ungdommer?

- Gode trosopplæringsplaner, men mindre engasjerte foreldre?

- Inspirerende visjoner, men gløden i bønnen som gjør visjon til virkelighet har avtatt?

- Kirkeplanting en villet strategi og tjenestevei, men færre opplever kall til tjeneste?

- Varme fellesskap, men Gud mer i bakgrunnen av samtalene?

- Kvalitet i musikk og produksjon av lovsang, men mindre lidenskap i tilbedelse?

Jeg liker i første omgang ikke denne listen, fordi den ser ut til å komme fra en surmaget gammel mann som vil synge gamle sanger og lanserer gårsdagens løsninger på dagens problem. Men så er jeg kanskje også litt sånn?

Jesus sier at den som har smakt gammel vin ikke vil ha ny. Ikke fordi den nye er bedre, men fordi den gamle er god! Men listen er ikke et argument for å gå tilbake til gamledager. Gamledager var bra, men de er over. Og når jeg tenker nøyere etter så vil jeg heller ikke tilbake.

Fornyelsene har vært nødvendige og gjort oss bedre. Det kan være sant også om vi erkjenner at noe i samme periode har gått tapt.

Kanskje har fokus på fornyelse av strukturene tatt fokus fra livet som fyller strukturene? Det er Den hellige Ånd gjør Guds Ord levende, gir iver for menneskers frelse, driver arbeidere ut til høsten, utruster med nådegaver, bytter likegyldighet med overbevisning, tenner bønnen, kaller til tjeneste, blir naturlig del av hverdagen og fyrer lidenskapen i tilbedelse.

Vi trenger ikke forlate det vi har og gå tilbake til det som var. Men vi kan be Gud om fornyelse der vi er. Bli gjerne med meg å be om at Den hellige ånds liv skal fylle våre kirker denne høsten!

Herre forny din kirke og forny meg!