Evangeliet er ikke godt nytt for alle

For vår selvrettferdige natur kan evangeliet lede til fornektelse, smerte og ydmykelse.

Det kan virke som vi i dag gjør alt vi kan for å få evangeliet til å høres så godt ut som mulig.

Vi forkynner evangeliet så «spiselig» som mulig for menneskene, der budskapet blir så rundt som mulig. Det skal ikke støte noen, ikke konfrontere noen. Det skal ikke oppleves ubehagelig.

Under møtene skal vi ha det så koselig og hyggelig som mulig, for dermed å kunne overbevise menneskene om at det å bli en kristen er veldig flott.

For hvem vil vel ikke være en kristen når musikken er topp, lokalet er kjempefint, belysningen er topp moderne og alle går ungdommelig kledd, og vi har ingen kristne sjargonger.

Erkjennelsen er at vi ikke står rettferdige med våre liv innfor Gud.

Deretter blir vi overrasket når folk snakker negativt om de kristne. Som gjensvar prøver vi å rydde huset og gjøre oss enda mer polerte og fine, slik at vi kan passe inn i samfunnet.

Det er som om vi egentlig ikke forstår hvor radikalt og ubegripelig evangeliet er.

Jeg spør; er evangeliet gode nyheter for alle?

Fallitt

Nei, evangeliet er ikke gode nyheter for alle! For evangeliet er en dårskap for menneskene. Men det aller vanskeligste er grunnlaget for evangeliet, som igjen blir for mange helt uakseptabelt, og det er dette at vi trenger en frelser.

Ja, for evangeliet er gode nyheter fra Gud til oss mennesker. Frelsesplanen ble født hos Gud og gjennomført av Gud og er dermed en gave fra Gud.

Men for at vi skal kunne forstå, og se dette som en gave fra Gud, må det en selverkjennelse til.

Erkjennelsen er at vi ikke står rettferdige med våre liv innfor Gud. Erkjennelsen er at vi kommer til kort og er fallitt.

Dette er vanskelig, om enn umulig for det selvrettferdige menneske. Heldigvis er det ikke umulig for Gud.

Derfor betyr det veldig lite hvor polerte og flotte og fine vi blir i samfunnets øyne, evangeliets budskap er ubehagelig og konfronterende.

Noen ganger trekkes det fram at Jesus aldri var konfronterende med syndere og tollere. Når han møtte mennesker som var i rennesteinen, så trengte ikke de å høre hvor forferdelig syndere det var.

Dette er nok riktig, fordi i møte med Jesus var de allerede kommet til en selverkjennelse av livet. De visste de trengte hjelp.

Hjelpeløs tilstand

Stadig vekk glemmer vi noen av de andre synderne som Jesus møtte; vi kjenner dem som fariseere og skriftlærde.

Disse møtte Jesus med å avkle dem deres selvrettferdighet. Dette gjør Jesus fordi han elsker dem like mye som dem som var i rennesteinen.

Hvis vi ikke forstår at vi er syndere og trenger en frelser, så vil vi heller ikke ta imot den nåden som Gud gir oss i Jesus Kristus.

Det betyr ikke at vi nå skal påpeke syndene til et hvert menneske på vår vei. Det handler om å være frimodige i å forkynne hele evangeliet og ikke være redd for at det kan støte mennesker eller sette dem på valg.

Når Paulus sier at vi var døde og at vi var i mørket, forteller det noe om menneskets tilstand. Vi kan ikke nå Gud. Det er Gud som må nå oss.

Dette gjør han ved at Den Hellige Ånd overbeviser oss om vår tilstand. Til og med troen trenger vi hjelp til. Derfor står det at troen kommer av forkynnelsen.

Hele prosessen, som leder mennesket til frelse og inn i det nye livet, er en overnaturlig handling i våre liv av Gud.

Formidling forandrer ingen

Selv om formidlingsformen er viktig, så er det bare Gud som kan nå inn i menneskets hjerte. Formidlingsformen har med rammene og kulturen en forkynner inn i, det forandrer ikke mennesket.

Men forkynnelsen av hele evangeliet ved Den hellige ånds kraft er det som kan lede et menneske til selverkjennelse om sin tilstand og dermed også å kunne se Guds nåde som er tilbudt.

Må Herren hjelpe oss at vi i en tid som denne ikke skammer oss over evangeliet, men tror at det er Guds kraft til frelse for hver den som tror.