Thomas Neteland: «Vi kan ikke deles opp i de som fortjener Guds godhet og de som ikke gjør det.»
En uventet julegjest fra Amerika
All kranglingen og dramatikken fikk meg til å tenke på historien om Lot i Bibelen.
Han henger over tallerken som en løshund. Jeg sitter bare og venter på at han skal slikke tallerken ren. Det minner meg om en Tarzan-film jeg så da jeg var guttunge. Tarzan i møte med sivilisasjonen. Det er ikke meningen å karikere gjesten min, men det føles som jeg er med i en film. Jeg har bare godt å si om middagsgjesten, selv om han nå har saus fra øre til øre. Jeg unner ham det. Hadde jeg levd på boksemat en hel høst, som var tilberedt over en primus, så hadde jeg også kastet meg over et skikkelig julemåltid.
Første gang jeg så ham var da jeg kjørte forbi campingplassen. Han satt opp et telt i september og jeg tenkte at det var rimelig sent å «campe». Men det finnes villmenn der ute, som har Lars Monsen som forbilde. De ligger ute en kald vinternatt sånn at de kan skryte av det på Instagram. Slike villmenn velger gjerne noe annet enn en campingplass. Og denne fyren så ikke ut som en villmann. Han var langt fra Tarzan i utseendet. Riktignok høy, og han var ikke bare bred over skuldrene. Han var tynn i håret, og jeg tippet at han hadde passert femti. Der er ikke jeg enda, tenkte jeg og kjørte videre for å rekke en tannlegetime. Jeg hadde mistet en plombe, igjen. Jeg lovet tannlegen at jeg skulle slutte å spise karameller.
«Vil du ha mer saus?» spør kona mi. Hun ble nok litt paff, når hun fikk høre at vi fikk en ekstra gjest til julaften. Det hjalp når hun fikk høre at han var fra Amerika. Hun har alltid likt amerikanere. Mulig hun ble skuffet, da hun fikk se hvordan han så ut, men de fikk praten til å gå likevel. Hun liker ikke bare amerikanere, hun liker Amerika. Og hun er mye bedre i engelsk enn meg, så det passet bra. Sønnene våre syntes også at dette var et artig innslag rundt julebordet. «Do you know Trump?» spør minstemann. Før mannen rekker å svare, så slenger storebroren ut: «My dad think that Trump is a real jerk». Der satt jeg den ribba i halsen. Heldigvis lar ikke amerikaneren seg hisse opp. Han slår seg på magen og bryter ut i den råeste latteren jeg har hørt på lenge. «I love that jerk», svarer han og ber meg sende ribba.
