Dine feil og tabber er en mulighet

Hva om kravene vi stiller oss selv og andre gjør at vi kan fristes til å resignere fremfor å se at menneskelige feil tilhører normalen?

Og tenk om det ligger gjemt verdier i våre tabber som kan gå tapt om vi ikke tar oss bryet å grave fram gullet?

Selv om vi vet at alle gjør feil, og kanskje hver dag, kan det likevel være vanskelig å innse at det faktisk er en del av livet. Ingen av oss kjører vel feilfritt i trafikken? Feilen trenger ikke å være så grov som å kjøre på rødt lys, men kanskje vi glemmer eller lar være å blinke ut av en rundkjøring.

De fleste har kanskje minner fra skolen eller studier der det gikk mer eller mindre galt. Det var ikke for å ramme deg personlig, ydmyke eller såre deg da læreren eller sensor påpekte feil, men for å gi en pekepinn på hvor du var i forhold til læringsmålet.

Hvis du klager hver gang du feiler, så blir nederlag og feil kun noe negativt. Men hvis du heller omfavner en lærevillig innstilling og tar deg tid til refleksjon, vil du trolig finne skatter som ellers ville gått tapt! Men det fordrer en ydmyk, aktiv og lærevillig holdning.

De fleste kan dra nytte av personlige seire, men viktigere er vel å lære av sine egne feil?

En modell

La meg foreslå en modell som dukket opp i meg for en tid siden mens jeg søkte å løse et personlig problem. Den er både enkel å huske og anvende: F-E-I-L-modellen:

Feil + Evaluering + Innstilling = Læring

Feil

Alle kan som nevnt ta feil og følgelig også gjøre gale handlinger i forhold til en gitt standard. Det være seg leger og pasienter, advokater og klienter, lærere og elever, pastorer og medlemmer, arbeidsgivere og ansatte, trenere og utøvere, ledere og medarbeidere, politikere og velgere, forskere, dommere, leg og lærd, og så videre …

Å gjøre feil er ydmykende. Som for eksempel da jeg ble oppringt fra Statoil (nå, Circle K) Hamar og vedkommende i andre enden sier: «Ifølge videoen vår har du fylt tanken på bilen din uten å gjøre opp for deg.» Jeg rødmet og kjente svetten presset på. «Noe så flaut», tenkte jeg! Jeg reiste umiddelbart tilbake og gjorde opp for meg og beklaget min forglemmelse.

Evaluering

Hensikten med evalueringen er å hente fram dyrekjøpt lærdom. Evaluering åpner for kritiske spørsmål, ettertanke og refleksjon. «Hva var det som gikk galt og hvilket ansvar har jeg i sammenhengen?»

Innstilling

Hvilken holdning du velger når først en feil har skjedd, vil i stor grad avgjøre om du kommer styrket eller svekket ut av hendelsen.

Lære

Å late som man er perfekt, er å bedra seg selv og andre.

«Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme» (Jakob 3,2).

«Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om» (Salme 19,13)

Uansett hvilke typer feiltrinn – store eller små, kjent eller ukjent – den ydmyke erkjenner sine skrøpeligheter. Også synder og feiltrinn uten å skylde på andre, bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Om feiltrinnet er konkret og har gått ut over andre blir det ikke feil med en oppriktig og spesifikk unnskyldning!

Bibelen holder ikke noe skjult uansett hvem eller hva det gjaldt. Helter avkles, og seirer og nederlag brettes ut …

Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser.

Kong David

Kong David gjorde feil ved flere anledninger. Men han innrømmet tabbene, som for eksempel etter en betydelig seier over filisterne. Her ble han fristet til å telle antall soldater under sin kommando. Triumfen gikk ham til hodet, og i stedet for å ære Gud som var hans «skjold og styrke» (les 2 Sam 22,3), tok han ære til seg selv. Det reagerte Gud på. David ble hovmodig og led et smertelig nederlag (les 1 Krøn 21,1–28). Men han ga ikke andre skylda for sitt feilgrep, han tok ansvar for sitt valg, erkjente tabben, omvendte seg og tilba Herren, og fornyet sin overgivelse til Gud!

Paulus

Apostelen Peter opplevde både opp- og nedturer. Han var blant dem som fikk se Jesu herlighet – på forklarelsens berg (Mark 9,2–13). Han proklamerte at Jesus var Messias (Matt 16,13–20) og han gikk på vannet (Matt 14,27–30). Men når det gjaldt som mest, sviktet Peter sin Frelser ved å fornekte ham tre ganger den natten Jesus ble tatt til fange.

Peter unngikk likevel den største feilen, nemlig å gi opp. Han erkjente fadesen overfor ham han hadde sveket og sviktet totalt. Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser!

Den bortkomne sønn

Historien om «Den bortkomne sønnen» som kom hjem til far igjen, viser at vi alle har fått vår frie vilje (Luk 15,11–32). Gutten valgte selv sin egen vei. Han ønsket frihet og uavhengighet, ødslet bort arven og tok en rekke dårlige valg.

Men etter å ha nådd bunnen, begynte han å lengte etter et bedre liv. Han reflekterte og sammenlignet hvordan livet hans var før og nå. «Hva gikk galt og hvem andre enn meg selv har ansvaret for at jeg har havnet der jeg er nå?» Han tok ansvar for sine gale valg og bestemte seg for å vende hjem og be om tilgivelse. Det valget ble hans redning og historien har blitt en av verdens mest kjente og gripende fortellinger.

Til ettertanke: Tenk på et feilgrep eller en tabbe du ikke har fått håndtert og bearbeidet. Ta deg tid til å grave frem gullet. Bruk gjerne F-E-I-L-modellen.