Digitalt slit

Det er ikke jobben som nødvendigvis tapper oss for energi.

De siste årene har det vært flere unge mennesker som sier de er slitne. Ryggmargsrefleksen min er å sammenligne med egen ungdomstid, men det hjelper ingen. Og om vi lytter nøye så gjelder det ikke bare unge mennesker. Godt voksne mennesker er også slitne. Kan det være noe med tiden vi lever i?

I 2007 lanserte Apple sin iPhone. I løpet av de neste årene ble smarttelefonen allemannseie. Vi opprettet Facebookprofiler og logget oss på en medierevolusjon. I Netflixdokumentaren the social dilemma spør tidligere ansatte fra store techselskaper som har dominert denne revolusjonen hva den nye medievirkeligheten gjør med oss. Hva om teknologien som ble utviklet for å gjøre livene våre bedre faktisk suger liv ut av oss? Disse selskapene tjener penger på tiden vi bruker, informasjon vi etterlater oss og interaksjonene vi skaper på deres plattformer. De har skapt algoritmer som er finjustert for at vi skal gjøre stadig mer av dette. Scrollingen, interaksjonene og likerklikkene gir oss lykkefølelser som sammenlignes med rus. Disse følelsene har vi liten motstandsdyktighet mot og kommer tilbake igjen og igjen. Vi har blitt det filosof Arne Johan Vetlesen kaller det døgnåpne mennesket. Selvbilde, relasjoner og livskvalitet lider under den konstante påloggingen.

I sommer var familien vår på turisthytta i Trodla-Tysdal. Der er kun ørsmå lommer med dekning, så jeg la vekk mobilen. Batteriet gikk likevel fort tom for strøm. Mobilen lå ubrukt, men systemene jobbet kontinuerlig i bakgrunnen for å lete opp tilgjengelig nettverk å logge seg på. En trist beskrivelse av det påloggede moderne mennesket som også når det er i ro tømmes for energi fordi det kontinuerlig må forholde seg til den virtuelle verdens uendelige strøm av informasjon, nyheter, meninger, bilder og interaksjoner.

Kanskje er ikke hemmeligheten å arbeide mindre, men å surfe mindre? Kanskje trenger vi ikke å slappe av, men å logge av? Vi kan finne ny energi i å legge bort mobilen. Det gjør oss garantert mer tilstede. Mindre virtuelle interaksjoner gir mulighet for reelt fellesskap. Og dersom noe av tiden vi sparer blir brukt til åndelige disipliner som bønn, stillhet, tilbedelse og bibellesning så lades batteriene og vi har noe å gi.

Avlogget for å lade batteriene.