Den ensomme pinsemenigheten
Salemkirken Lørenskog ble en gang i tiden bygd mellom noen jordstykker. I dag har omstendighetene gitt en unik mulighet.
I Korsets Seier har vi flere ganger skrevet om pinsemenigheter som en gang ble plantet i en levende, voksende bygd. Så gikk årene, tiårene og generasjonen. Hjørnesteinsbedriften ble lagt ned. Utdanning, som en gang tiden var for de privilegerte, ble gjort tilgjengelig for massene. Jobbmuligheten over det ganske land, og særlig i byene, åpenbarte seg.
Fraflytting og befolkningsnedgang har blitt skjebnen for mange norske bygder, noe som påvirket mange pinsemenigheter i desentrale strøk – uten at de nødvendigvis har gjort noen feilvalg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det finnes trøst og hvile i at det ikke er alt vi kontrollerer.
Med verdens mange tilfeldigheter og omstendigheter risikerer mennesket å lese verden som Forkynneren, kong Salomo av Israel. Han betraktet etter hvert alle sine handlinger som forgjeves og jag etter vind:
«Jeg la meg på hjertet å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å jage etter vind. For med stor visdom følger store kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.»
Det høres kanskje kynisk ut, noe det på sett og vis er. Likevel finnes det også trøst og hvile i at det ikke er alt vi kontrollerer. Heller ikke Paulus var ukjent med ulike omstendigheter og tilfeldigheter. Til tessalonikerne rådet han de kristne å si «Takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.».
Andre ganger i livet smiler tross alt omstendighetene til oss, uten at man nødvendigvis har fortjent det. Nå sier ikke jeg at Salemkirken Lørenskog har gjort noe feil, men selv ikke Guds folk rår over forstedenes utbyggere.
I ukens nummer forteller vi om en pinsemenighet som en gang lå ensom på et jorde noen mil nordøst for Oslo. I dag ligger samme forsamling midt i Lørenskog sentrum, i hovedgata mellom kjøpesentrene Metro og Triaden og omgitt av en kommune der det bor godt over 40.000 mennesker.
Neste kapittel blir å forvalte en slik velsignelse, slik det er for oss alle når noe godt kommer vår vei.
