Bildet er hentet fra barnas Sommerfestival på Hedmarktoppen i 2018.

Barn og unge i kirken

Voksne kan gi et avgjørende bidrag til barns kristne utvikling.

Det har over tid vært et positivt fokus på å nå neste generasjon for Jesus. Skal dette lykkes er det avgjørende at kirkene legger til rette for et fellesskap preget av gode vennskap, ikke minst blant de yngre.

Opplegg eller vennskap?

Det er fristende å tenke at så lenge vi har et opplegg for barn og unge så er det en god sjanse for at de blir bevart i troen og finner seg til rette i kirken. Dessverre viser erfaringen og statistikken noe helt annet. Også kirker med et gjennomført barne- og ungdomsarbeid, risikerer å minste for mange av neste generasjon ved overgangene fra ett til et annet alderstrinn. For det er ikke først og fremst gode strategier som vinner dem for Jesus. Det er felles-
skapets evne til å inkludere dem som er mest avgjørende. Ikke minst at barn og unge finner nære venner i kirken. Ja, vi som er engasjert i dette arbeidet, kan på ulike måter bidra til at våre barn får venner i kirken. Som foreldre har vi en god mulighet til å koble egne barn med andre barn i fellesskapet. Uansett alderstrinn, vennskap er avgjørende for å alle. Legger vi til rette for nære relasjoner så legger vi også til rette for et fellesskap der alle trives. Da vil kirken vokse!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fact box

Relasjonelle voksne

Bunnlinjen i kristentroen er relasjonell. Det handler om vår relasjon til Jesus Kristus, og vårt forhold til hverandre som troende. Vårt viktigste kall er å elske Gud og vår neste. Lar vi Guds kjærlighet få prege våre liv, vil folk ønske å være sammen med oss. Ikke minst gjelder dette barn og unge. Som voksne vil vi ikke være neste generasjons nærmeste venner, men gir vi av vår tid, oppmerksomhet og godhet kan vi gi et avgjørende bidrag til deres kristne utvikling. Ikke minst gjelder dette oss som har ulike lederfunksjoner i kirken. Engasjerte og trygge ledere skaper miljøer der folk trives. Et trygt felleskap får mennesker til å blomstre. Trivsel får mennesker til å engasjere seg. Ikke minst gjør slike fellesskap det attraktivt for de som enda ikke er kommet til tro.

Forbilder. Barn og unge søker etter noen de kan se opp til. Vår tids mediesituasjon gjør det mulig for unge å hente idoler fra stort sett alle samfunnssfærer i hele verden. Dessverre har for mange av disse idolene negativ påvirkning, ikke minst overfor de som er i den sårbare oppvekstfasen. Uansett vil de for det meste være utilgjengelig. Barn og unge trenger først og fremst noen som kan stå dem nær. Ikke som uoppnåelige glansbilder, men som troverdige mennesker med levde liv. Sånn sett kan helt alminnelige mennesker bli de beste forbildene for de unge. Ikke fordi de lykkes med alt, men fordi de lever så åpent og ekte at andre kan identifisere seg med dem. Ikke minst fordi de viser at de bygger sitt liv på Guds store nåde som alltid gir mulighet til gjenopprettelse etter nederlag.

Barn og unge i gudstjenesten

Det kristne fellesskapet skal leves ut på mange ulike måter, både i og utenfor kirkebyggene. Stort sett leves livet i helt alminnelige hverdagssysler. Det er i det daglige våre kristenliv skal stå sin prøve. Slik er det for barn og unge også. Hverdagskristendom må ikke undervurderes.

Allikevel har kirken gjennom alle tider samlet seg til gudstjeneste hver uke. I gudstjenesten søker vi fellesskapet med Jesus Kristus og hverandre. Skal barn og unge bli bevart og vokse i troen så trenger de dette fellesskapet. Da er det avgjørende at vi som voksne sørger for å legge til rette for en gudstjeneste der de unge kjenner seg inkludert. Ikke som passive deltakere, men som aktive i alle deler av gudstjenesten. Da får de unge eierskap til gudstjenesten og til kirken de tilhører. Da vil de med vår støtte bidra til at neste generasjon vinnes for Kristus. Da får vi vitale og attraktive kirker.