Ari, Aron og Hur

Det høres kanskje rart ut. Men jeg tror at vi kan være en lysfontene i 2020.

Bak oss ligger en underlig jul. En jul som har vært preget av kontraster. Gaver har vi fått, men noe har vi også mistet, og en av dem er Ari Behn. Det er vanskelig å se for seg at Ari skulle funnet seg en plass i en tradisjonell pinsemenighet.

Kanskje jeg tar feil? Han ble sett på som en fargeklatt. Noen synes han brukte svulstige ord: «Livet er en fest, og jeg er et smykke.» Men hvis vi ser på det han har skrevet, er han knappere og mer konsis.

Hvis jeg skal våge meg på en sammenligning, så har karismatiske kristne aldri vært redde for å bruke store ord. Tydning av tungetale, for eksempel, har gjerne vært preget av et rikt bibelspråk.

Teltplugger har blitt flyttet, levende vann har strømmet fram og mange dører har blitt åpnet. At Ari kalte Märtha Louise en lysfontene, er kanskje ikke så rart. Hun var det for Ari.

Her kommer seks punkter på hvordan du som disippel kan være «verdens lys» i 2020:

LYSE

Det er ikke bare Ari som brukte store ord. Jesus brukte også store ord: «Jeg er verdens lys».

Vi ser at Jesus uttrykte det med tyngde og troverdighet. Han henvendte seg til disiplene og adresserte det samme:

«Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset.

Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,14–16).

BÆRE

Hvordan kan jeg starte dette året med skinnende lys og gode gjerninger? Hvordan skal jeg leve mitt liv slik at menneskene rundt meg kan se de gode gjerningene jeg gjør? Jeg kan trøste meg med at jeg hjalp en dame i butikken med å bære noen poser, hun hadde altfor mye å bære på.

Men trosmessig føler jeg meg ikke som en lysfontene for tiden. Jeg vil heller gjemme meg under dyna, som et barn, i frykt for monstre. Men kanskje vi kan tenne noen lys sammen?

I dag la jeg hendene på barna mine og lyste velsignelsen over dem før de gikk på skolen. Det er ikke ofte de har opplevd det.

STØTTE

Kanskje du skal løfte dine hender og lyse velsignelsen over noen i dag? Kanskje vi kan gjøre det sammen? Hva gjorde de når hendene til Moses ble tunge? Aron og Hur støttet hendene hans – en på hver side – og hendene til Moses var støe helt til solen sank ned.

På nyåret ble Ari Behns begravelse direktesendt på NRK. Etter jordpåkastelsen løftet presten hendene og lyste velsignelsen. En kunne tydelig se merker etter jord på hendene hennes. Jeg synes det var vakkert. To åpne hender. Jord. Velsignelsen. Himmelen møter jorden.

ÅPNE

Skapelsesberetningen forteller oss at mennesket ble skapt av jord, og Gud blåste liv i det. Da er det kanskje ikke rart at Jesus fylte hendene med jord, spyttet og smurte det utover den blindes øyne. For det var slik det begynte.

Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jord skal du gjenoppstå. Noe skapes. Øyne åpnes. Himmelen møter jorden. Kanskje det kan skje i 2020? Hvis vi våger å være nære og møte mennesker med lys og levd liv?

BLINKE

Når Jesus ber oss om å være «verdens lys», er det lett å tenke at vi skal være store, blinkende reklameskilt. Men alt trenger ikke å være sånn som vi liker å tenke at det er i Amerika.

Se for deg at du går ut og lager en snølykt når solen har gått ned. Se hvordan den lyser opp. Det handler om å bøye seg ned.

I julefortellingen møter vi et barn som blir født, svøpt og lagt i en krybbe. I norsk kontekst tenker vi gjerne at det var en stall. Men det var nok alt annet enn en stor, rød låve. Det var antakelig en grotte som lå like ved huset. Der hadde de redskaper og kanskje noen dyr.

Poenget mitt er: Jesus ble født i en grotte. Kan man bli mer jordnær? Himmelen møter jorden, og vi kan få blinke som snølykter.

LE

Etter at man har bøyd seg ned, er det naturlig å reise seg opp igjen. Hva er neste oppgave?

Det er mange vekslinger i livet, og noen ganger må vi stoppe opp. Se oss tilbake, på det året som har vært, og skue inn i det neste. I det siste har jeg tenkt på et utrykk som vi finner i Ordspråkene: « ... hun ler mot dager som kommer.» Det er en av egenskapene til en god kone.

Tillat meg å snu det på hodet. Jeg skulle ønske at jeg var en mann som ler mot dager som kommer. Gleden er en grunntone i livet mitt. Jeg kaller det livsglede. Men gleden kommer aldri alene her på jorden.

Sorgen kommer alltid diltende etter. Likevel kan jeg le mot kommende tider. For jeg har funnet min tilflukt i ham jeg kaller Herren. Han som bærer et moderhjerte. Noen ganger er jeg en kylling som finner ly under hans vinger. Andre ganger spenner jeg mine vinger og kaster meg utfor fra de høyeste topper.

Jeg ler over 2019. Jeg flirer over mine feiltrinn, og jeg fryder meg over mine seire. Jeg ler over alle de bagatellene som ikke betyr noe. For når jeg kaster meg utfor stupet ser jeg hvor små de er.

Jeg ler over 2020. Jeg flirer over de dagene jeg kommer til å tenke at alt er umulig. Jeg fryder meg over alt jeg kommer til å få til. Og jeg smiler over at Herren bøyer seg ned – som mammaen min gjorde – og kysser min panne. Da får sorgen bare komme diltende etter.

Jeg lyser velsignelsen over ditt liv og over det året som skal komme. Ta imot Herrens velsignelse. Strekk ut dine hender. Hender med jord. Hender med håp. Hender med lys. For himmelen møter jorden.