Alle mennesker fortjener minst én sjanse til

Hovedpersonen i Levi Henriksens nyeste roman er den noe obskure Daniel, som nærmer seg de seksti, bosatt på Skogli, nær Kongsvinger. De fire åpningsordene – «Mona døde en tirsdag» – gjør sjelen sørgmodig.

Med denne romans stemningsfulle scenario av jul, siver likevel eimen av nevnte årstid ut av boksidene, det er lysslynger på busker og trær, lyspærene funkler i forskjellige farger, men tittelen «Lyset de døde ser» virker for meg ganske kryptisk. 

Det lå en bibel på nattbordet, «men Daniel kjente trang til å røske løs sidene fra Jobs bok og Åpenbaringen – og la dem drysse rundt seg, som jord mot kistelokket».