Ber samvittighetsutvalg se på «skrekkeksempel»
Den svenske samvittighetsflyktningen Ellinor Grimmark skaper reaksjoner i Norge. – Dette viser hvor viktig det er å respektere samvittigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, og får støtte fra både reservasjonslege og abortforkjemper.
Dagen skrev onsdag om den svenske jordmoren Ellinor Grimmark (38) som er samvittighetsflyktning i Norge.
Tobarnsmoren har møtt massiv motstand for sitt ønske om å reservere seg mot å delta i abortinngrep på grunn av sin kristne tro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter flere omganger i ulike domstoler sluttet Grimmark i jobben sin i Sverige. Hun er nå ansatt ved et sykehus i Norge.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
– Dette viser bare hvor ekstremt det faktisk kan bli når en velger å overse samvittighetsfriheten, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagen.
– For å ta jordmorutdannelse i Sverige må du underskrive på et papir som sier at du er villig til å utføre abortinngrep, noe som etter mitt skjønn er et veldig ekstremt tiltak, forteller KrF-politikeren.
LES: Hun nektes jobb som jordmor
Også i Norge har det vært debatter rundt abort, på et annet plan vel å merke. I fjor ble det nemlig etter forslag fra regjeringen diskutert hvor vidt fastleger skulle ha rett til å reservere seg mot å henvise pasienter til selvbestemt abort.
– Tenk hvor snevert det svenske samfunnet er når det ikke en gang er mulig å reservere seg mot selve inngrepet, sier Ropstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
Stikk til svenskene
KrF-politikeren forteller at det i etterkant av fjorårets debatt rundt utvidet reservasjonsrett, ble utnevnt et offentlig utvalg av regjeringen (NOU) som skal diskutere etiske dilemmaer rundt samvittighetsfrihet i Norge.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Utvalget leverer sin innstilling første august 2016. Ropstad mener dette utvalget er nødt til å se på det han kaller et «skrekkeksempel» fra Sverige, fordi dette viser hvor viktig det er å ta debatten også her til lands for å ivareta nettopp samvittighetsfriheten.
– Vi merket i fjor at det ikke er en selvfølge at samvittighetsfrihet blir akseptert. Det kom fram en viss mangel på forståelse rundt hvor viktig samvittigheten er som en verdi i samfunnet. Det er positivt at enkeltmennesket kan si nei når noe strider mot egen overbevisning.
LES OGSÅ: Legesaken som tok helt av
Ropstad har også et stikk å komme med til svenske politikere:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Når man til og med ikke kan reservere seg mot å delta i selve abortinngrepet, er det samfunnet som skapes i Sverige et mye mer intolerant samfunn enn det vi har her i Norge. Samfunnet mister noe når ikke samvittigheten får lov til å si stopp.
– Vanskelig spørsmål
Forfatter, blogger og redaktør for Kvinneguiden, Susanne Kaluza, var en av stemmene som ikke ønsket en utvidet reservasjonsrett for fastleger da debatten pågikk i fjor og i 2013.
Kaluza mener at det er en vesentlig forskjell mellom saken om den svenske samvittighetsflyktningen Ellinor Grimmark, og reservasjonsrettdebatten som pågikk i Norge.
– Jeg synes at abort er et vanskelig spørsmål, og har full respekt for at helsepersonell ønsker muligheten til å reservere seg mot å delta i selve inngrepet. Jeg er veldig tilfreds med lovverket slik det er i Norge nå, sier hun til Dagen.
Eksempel
Kaluza drar fram et eksempel fra Frankrike der eierne av et apotek av religiøse grunner ikke ønsket å selge visse prevensjonsmidler, selv om de var skrevet ut på gyldige resepter.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) konkluderte i saken, Pichon mot Frankrike fra 2001, med at kvinnens rett til helsehjelp måtte veie tyngre enn den religiøse overbevisningen til de som jobbet ved apoteket. Apoteket fikk derfor ikke medhold.
Spent på utvalg
Eilif Haaland er fastlege ved senteret Helse + Gården, og er en av forkjemperne for reservasjonsrett mot henvisning til abort.
Han synes det er trist å høre om den svenske jordmoren Ellinor Grimmark.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Svenskene er ikke gode. I Sverige er det veldig vanskelig å være helsearbeider, sier han til Dagen og legger til:
– Historisk sett for helsearbeideres etiske integritet, er samvittighetsfrihet veldig avgjørende og viktig. Det er også en beskyttelse for pasientene.
Legen er spent på det offentlige utvalget som skal se på hvordan samvittighet kan håndteres generelt i arbeidslivet. Først og fremst lurer han på hvem som kommer til å sitte i utvalget, og han er derfor delt når det kommer til forventninger.
– Jeg tenker at de vil se ut i Europa på hvordan ting praktiseres og hvordan andre har løst samvittighetsspørsmålet. På den andre siden må Norge sette sine egne etiske standarder, og forholde oss til menneskerettighetene ut i fra vår oppfatning av hva som er viktig og gå inn i en grundig debatt om dette.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
