FRELSE: Synd er sykdommen, fortapelse og død er konsekvensen. Jesus Kristus er kuren. Som kirke ­sitter vi på denne kuren, og det er nok for alle, skriver Mikael Bruun.  Foto: Yay Images

Gode nyheter, helvete er avlyst

onsdag 12. oktober 2016

Samfunn

La oss ha én ting klinkende klart. Det biskop emeritus Tor B. Jørgensen fremmer er vranglære. Det er farlig vranglære. Det kan ikke få stå uimotsagt, det er et farlig spill med menneskers sjeler.

* DagensDebatt.no: Her kan du følge - og gjerne delta i - debatten om frelse / fortapelse

-----

«Hvordan kan du som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du vågner i din seng eller i helvede?» «Du vet at om du stupte død ned på gulvet nu, så stupte du rett i helvede!»
(
Klikk på denne lenken for å høre Ole Hallesbys radiotale fra 1953, hentet fra NRK-arkivet

Helvetesdebatten

For drøyt 60 år siden var det disse ordene fra Ole Hallesby som sparket i gang den såkalte helvetesdebatten både i og utenfor Den norske kirke.

Det sentrale spørsmålet er hva som skjer når et menneske som ikke tror på Jesus Kristus dør, og det er ikke noe lite spørsmål vi har med å gjøre. Den primære innvendingen mot at mennesker kan gå fortapt, eller komme til helvete som man også sier, er at en kjærlig Gud ikke vil sende mennesker til helvete. Det er uansett ingen grunn til å frykte lenger.

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen gikk nylig ut i Dagen og avlyste muligheten for livets to utganger.

Altså, nå vil alle frelses til slutt uansett. Det er gode nyheter! Nå kan vi alle endelig slappe av. Du som ikke tror på Jesus kan slappe av, du kan bare leve livet ditt som før. Jeg som prest kan også slappe av, jeg trenger ikke lenger formane mennesker til omvendelse eller tro. Jeg kan droppe å forkynne korset og heller konsentrere meg om oppbyggelige selvhjelpsprekener. Alle frelses jo uansett til slutt! Eller?

La oss ha én ting klinkende klart. Det Jørgensen fremmer er vranglære. Det er farlig vranglære. Det kan ikke få stå uimotsagt, det er et farlig spill med menneskers sjeler.

Jørgensen etterlyser en debatt hvor man ikke uten videre blir stemplet som vranglærer. Det må han gjerne ønske seg, men om jeg hadde fornektet oppstandelsen eller jomfrufødselen hadde jeg vært en vranglærer uansett hvor mye jeg hadde ønsket meg en debatt hvor jeg ikke ble stemplet som det. Nå er det forøvrig ikke den tidligere biskopen som er poenget med dette innlegget. Som han selv sier er han ikke alene om å fornekte fortapelsen mulighet. Det er alvorlig.

Jeg tror noe av problemet ligger i den liberale teologiens tunnelsyn på Guds kjærlighet. Det må ikke herske noen tvil om at Gud er kjærlighet (1. Johannes 4,8). Samtidig er Gud rettferdig. Når Gud er rettferdig vil han straffe syndere, og vi er alle syndere som uten Jesus ville kommet for dommen og gått fortapt. Evangeliet om Jesus handler om dette. I troen på Jesus tar han på seg vår synd og straff, og vi kles i hans rettferdighet. Slik har Gud ordnet det at vi ikke går fortapt, men har evig liv (Johannes 3,16) ved troen på Jesus.

Det er troen på Jesus som er det vesentlige her. Det er kun ved den evig liv oppnås og den straffen du har liggende på deg sones. Hvis du ikke har straffen din sonet på dommens dag vil du måtte ta straffen selv, og da vil du gå fortapt. Ja, Gud er kjærlighet. Derfor har han ved sin store nåde gjort det mulig for oss å unnslippe den kommende vrede.

Så er også Bibelen klinkende klar på at fortapelsen er en mulighet og at Kristus er eneste veien til liv. Å hevde noe annet vil kreve å avvise Bibelens eget ord som autoritativt. Det kan være vanskelig å forkynne, det passer så skrekkelig dårlig inn i vår post-moderne relativisme, tanken om at alle skal få ha sin egen sannhet og at alle religiøse i bunn og grunn tror på samme Gud. Det er på tide at vi som kirke innser at vår religion faktisk er eksklusiv. Det er kun gjennom Jesus Kristus at mennesker frelses, Gud har aldri ordnet noen annen frelsesvei enn Sønnen.

Når nå Bibelen er såpass klar på at fortapelsen er den skjebnen de går i møte, alle som ikke er i kledd i Kristi rettferdighet, hva er så det kjærlige å gjøre? Jeg har liten tro på å skremme mennesker til tro på Jesus, men den vranglæren som nå brer om seg befinner seg på andre enden av skalaen. Det er farlig å dysse mennesker i åndelig søvn. Ikke bare farlig, det er direkte uansvarlig. Synd er sykdommen, fortapelse og død er konsekvensen. Jesus Kristus er kuren. Som kirke sitter vi på denne kuren, og det er nok for alle. Men hva gjør vi? I stedet for å villig dele ut kuren og fortelle alle om at det er denne kuren de må ha, denne behandlingen de er avhengige av for å leve, så forteller vi mennesker at de ikke er syke, at de ikke trenger noen kur og at det kommer til å gå bra uansett til slutt.

Det kommer til å gå bra til slutt. For alle de som ved Guds nåde er i troen på Jesus. For alle andre, vel. Jesus kommer tilbake, og for de som ikke har navnet sitt skrevet i Livets bok blir det nok ingen god opplevelse (Johannes’ Åpenbaring 20,15).

Vel er dette harde ord, jeg kan gå med på det, og jeg er generelt ikke glad i å «forkynne» helvete. Men det må sies. Når Sannheten er under angrep må Sannheten sies. Når livet er over og dommen står for tur vil vi enten gå fortapt eller komme til Faderen, og ingen kommer til Faderen uten ved Jesus Kristus.

Les også:

Alle vil til himlen, men ingen vil dø  

Biskop Jørgensen og livets to utganger

Sjaastads trøst

Troskap mot frelsesbudskapet

Hysj, hysj om to utgangar av livet

Om å forkynne gledesbudskapet

Gi meg et fast punkt

En farlig fornektelse

Kjære prester

Avlyser livets to utganger