– Et valg å bli værende som kristen i Midtøsten

Fader Jihad møter respekt og støtte fra muslimer for at han ikke flykter fra situasjonen i Syria. Men livet i klosteret Deir Mar Musa er ikke enkelt.

– Vi vil være en lunge for kristne i Irak. Et sted de kan puste ut. De fleste som bor i Irak har ikke opplevd annet enn krig, sier fader Duhaut.

Han er på besøk i Norge i forbindelse med Drammen Sacred Music Festival, sammen med fader Jihad fra Mar Musa-klosteret i Syria. Duhauts kloster ligger rett over grensen til Syria, i Nord-Irak. I tillegg har de et hovedsete i Sulaymania.

Disse to klostrene hadde i mange år en relativ trygg og god hverdag. De jobbet inn mot lokalmiljøene. De arrangerte turer, tok i mot besøkende og jobbet etter prinsippene om bønn, fysisk arbeid og gjestfrihet.

LES OGSÅ: Verdensvid støtte til kristne i Irak

Flyktinger

Så kom opptøyene mot president Assad i Syria. Klosteret Mar Musa ble liggende i kryssild mellom opprørere og syriske regjeringsstyrker. Deres grunnlegger fader DallÒglio ble kidnappet og munkene som er igjen vet ikke hvor han er. Ødeleggelsene på det eldgamle klosteret er store.

– Vi ble helt isolert når krigshandlingene pågikk. Vi hadde mat i én måneds tid. Vi kunne ikke ringe noe, for ingen ville kommet å hjulpet oss, sier fader Jihad.

Klosteret ligger langt unna bysentrum, men like ved en militærleir. Dette gjorde at kampene ble harde. Munkeordenen har to klostre i Syria. Det andre, hvor det kun er én munk som holder hus, fikk 400 flyktninger på døren i ­løpet av kort tid.

Likevel bestemte munkene seg for å bli i sine klostre.

– Folket i områdene rundt klosteret, og i Syria generelt, ble stolte av oss - at vi ikke flyktet. Vi følte oss respektert av våre muslimske naboer. de støtter ikke IS, de opplever seg revet i filler som muslimsk sivilisasjon. Vi har håp, men håp er et valg. Skal man som kristen fortsette å bo i Midtøsten, må man være overbevist, sier Jihad.

Roligere

For fader Duhaut er situasjonen i Nord-Irak noe roligere nå enn for to måneders tid tilbake. I byen Sulaymania, like ved den iranske grensen, er det mye aktivitet. Likevel regner han med at andelen kristne irakere har blitt redusert til en tredjedel av hva det opprinnelig var. Da snakker han om «etnisk irakiske kristne», tilhørende den kaldeiske retningen, slik som han selv. Begge de to munkene er varsomme med å snakke politikk. For kaldeerne er forholdet til muslimene viktig.

– Vi tar ikke imot muslimer som vil konvertere eller som har konvertert hos oss. Muslimer kan delta på messe, hvis de vil. Men i Sulaymania er det mye mer kristen aktivitet drevet av utlendinger, enn det er av oss. Vi har ikke så mye med dem å gjøre, sier han.

Begge to er usikre på hva nordmenn kan gjøre for dem.

– Men dere må be for oss, sier de avslutningsvis.