Han lever
«Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet» (Job 19:25).
Min gjenløser lever.
Dette ble sagt av Job. Apostlene sa det samme. Nettopp dette var grunntonen: Den Jesus dere korsfestet, ham reiste Gud opp fra de døde. Døden kunne ikke holde på ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De sa det med overbevisning. Og de la aldri skjul på hva dette innebar:
Ved Jesu oppstandelse erklærte Gud selv at Jesus var Guds Sønn (Rom 1:4). Han hadde fullført det han var sendt for å gjøre – som gjenløser. «Han var lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet ham» (Fil 2:8–9). Opphøyelsen var Guds respons på fornedrelsen.
Johan Nordahl Brun skrev om dette med enkle, kraftfulle ord: «Jesus lever, graven brast. Han sto opp med guddoms velde. Trøsten står som klippen fast at hans død og blod skal gjelde.»
Det som skjedde langfredag, er gyldig for meg. Han lever. Jeg eier et evig håp. Halleluja.
Å lese Jobs bok er krevende. Men Jobs utsagn om gjenløseren er det store lyspunktet. Det samme lyset finner jeg i NT. I dag skal du og jeg få stille oss sammen med Job og apostlene og bekjenne: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever.»
----
Her er forrige andakt i denne serien - og enda mer inspirasjon
