| Andakt
Vokt din tunge
I skrivende stund arbeider tankene mine med en utfordring jeg har fått fra Fjellhaug: Å tale på et møte over temaet «Det 8. bud». Altså ett av de ti bud.
Foran meg har jeg Petter Dass sine ti sanger om de ti bud. Han innleder slik:
«Så titt du slår dine hender ut,
ti fingrer kan du regne.
Så mange er óg Herrens bud,
som læres allevegne.»
Ja, er det ikke genialt? Ett bud per finger. Enkel og tjenlig pedagogikk!
Det 8. bud
Det 8. bud lyder slik: «Du skal ikke vitne falskt mot mot din neste.»
I det gamle Israel hadde dette budet en særlig adresse til rettsprosesser. Noen kunne fristes til å vitne falskt om en som var anklaget, for eksempel en person som en ikke likte. Slik kunne en påvirke utfallet negativt.
Trolig skjedde også det motsatte: En vitnet falskt for å redde en skyldig person og dermed hindre en riktig avgjørelse.
Gjennom bibelhistorien aner vi at det 8. bud angår langt mer enn rettsprosesser. Ja, etter hvert har det blitt som en paraply over alle formaninger mot falskhet. Og budet har blitt en påminnelse om hva som menes med å «vandre i sannhet».
Noe forbys, noe påbys
Dette ser vi klart i Luthers forklaring til det 8. bud. Her er både advarsler og formaninger:
«Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, ikke sviker ham eller taler ondt om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening.»
Rosenius begynte sin utleggelse slik: «Nå er vi kommet til det budet som nesten ingen bryr seg om.» Han hadde registrert at mange tar på stort alvor at de ikke skal stjele og så videre. Men de er mindre nøye med hva de sier.
Baktale – et tredobbelt mord
La oss dvele litt ved et tema som hører inn under det 8. bud: Baktalen.
Virkningen av baktale er skildret flere steder: «En falsk mann volder trette, og den som baktaler, skiller venn fra venn» (Ordspr 16,28).
Baktalen hviskes kanskje i en vennegjeng. Den angår en person som ikke er til stede, og som en ønsker å sverte. I Salomos ordspråk heter det: «Baktalerens ord er som lekre retter, og de trenger ned i menneskets indre» (26,22). Baktale møter nemlig stor lydhørhet. Men resultatet blir ofte tragisk både for den som omtales og for slekt og lokalmiljø.
Petter Dass bruker rystende ord når han beskriver baktalen. Ved baktale myrder du din bror «på rykte, navn og ære», sier han. Ja, egentlig begår du et tredobbelt mord:
«Først myrder du din egen sjel,
dernest den som deg hører.
Den tredje som du slår i hjel,
er den som du omtaler.»
Ordene om tungen i Jak 3 gjelder ikke minst baktalen: «Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann» (vers 5)!
Isolert sett kan utsagnene i baktalen være korrekte. Men de bæres ikke av ønsket om redelighet. Det er noe falskt over baktalen. Ja, noe djevelsk. Jesus omtalte djevelen som den store baktaler. «Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far» (Joh 8,44).
Lørdagsforsetter
NT taler flere steder om å «vandre i sannheten». Da er selve frelsesbudskapet i sentrum. Sannhetens ord er budskapet om frelsen i Kristus. Det kan aldri bedra, det er troverdig. Og det har åpnet veien for oss til tilgivelse og ny start.
Men å vandre i sannheten gjelder også mitt dagligliv og min bruk av tungen.
I dag er det lørdag. Noen av oss har mye kontakt med slekt og venner nettopp i helgene. Derfor vil jeg i dag komme med to forsett og én formaning – til meg selv og til dere lesere:
«Hederlige krokveier hater jeg, de skal ikke få henge ved meg» (Sal 101,3).
«Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen» (Sal 39,2).
«Legg derfor av all ondskap, alt svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse» (1. Pet 2,1).
En oppmuntring til slutt
Gjennom tidene har mange kristne blitt baktalt fordi de bekjente troen. Kanskje dette også gjelder deg? Dagens siste formaning får derfor være et tankevekkende apostelord. Tenk over hva det innebærer:
«La deres ferd blant hedningene være god, så at de, skjønt de baktaler dere som ugjerningsmenn, likevel må prise Gud på den dagen når han besøker dem, fordi de ser de gode gjerningene dere gjør» (1. Pet 2,12).
God helg!