For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Prekenhåndboken

VENNSKAP: Disiplene er ikke lenger bare tjenere, men venner, fordi opplæringstiden deres er fullført, skriver Odd Sverre Hove.

Venner som blir inderlig elsket

Publisert Sist oppdatert

Kommende søndag er det ennå en uke igjen til Vingårdsøndagen, men søndagstekstene preker så å si fremover mot budskapet om arbeiderne i Guds vingård (Matt 20:1ff). Konkret kommer denne foregripelsen til uttrykk ved at prekenteksten kommende søndag er klippet fra Jesu utleggelse av vintrelignelsen i Joh 15:1ff. Det bor en toneart av tjenesteutrustning, fruktbæring og misjon i de forskjellige tekstene på søndag. Og i prekenteksten vår fra Joh 15 blir oppdraget til Jesu venner om å «gå ut og bære frukt» gitt ankerfeste i Jesu forangående kjærlighetshandling da han ga livet sitt stedfortredende for vennene sine.

I selve vintrelignelsen i Joh 15:1 sier Jesus: «Jeg er det sanne vintreet og Faren min er vingårdsmannen.» I vers 5 står det «Dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt». Og en hovedsak i lignelsen som helhet er budskapet om hvordan Jesu venner må bære (misjons-)frukter som kan herliggjøre Faderen (vers 8).

Det er i Jesu lange avskjedstale (Joh 14–17) kvelden før langfredag at vintrelignelsen står å lese. Og i versene etter selve lignelsen utlegger, utdyper og forklarer Jesus forskjellige sider ved lignelsen.

Powered by Labrador CMS