Vekkelsen i landsbyen Sykar

Kommende søndag er teksten klippet fra del to av beretningen om Jesus og den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn. En hovedsak i beretningens første del (som er prekentekst i åpenbaringstiden) var at Jesus ga kvinnen levende vann (= Guds ord) – i form av både lov og evangelium. Loven talte til samvittigheten hennes om samlivssynder. Evangeliet møtte hun ved at hun fikk Jesus selv identifisert som Messias Guds sønn (vers 26); han er all syndstilgivelses kilde.

Rammeopplysningene for hele beretningen stå i vers 4–8. Landsbyen Sykar ligger den dag i dag i dalen ved de to fjellene Garisim og Ebal i Samaria. Jakobsbrønnen ble riktignok delvis ødelagt av terrorister under intifadaen i 2002. Brønnen er over 30 meter dyp og to meter bred. Samaritanenes folkeslag fins ennå. De regner fremdeles bare GTs Mosebøker som hellig skrift. Men det betyr at de likevel venter på Messias, slik som GT for øvrig. For profetien om den nye Moses i 5Mos 18:15 er en av GTs Messias-profetier. Derfor skjønte den samaritanske kvinnen hva Jesus mente, da han identifiserte seg for henne som Messias (se vers 26). Og hun skjønte nok også hva Jesus mente om resten av bøkene i GT da han sa til henne at samaritanene tilber den de ikke kjenner, mens jødene tilber den Gud som de kjenner (les: jødene kjenner Gud fra hele GT). Og: «Frelsen kommer fra jødene» (vers 22).

Den samaritanske kvinnen – kom til Sykars brønn ved – middagstid. Det var et ukurant tidspunkt, kanskje fordi hun ikke likte å gå dit samtidig med andre kvinner. Jesus bryter åpenbart et tabu ved å snakke til henne.