Andakt
TYNGENDE ÅK: Når Jesus talte om hvile fra tunge åk, ble det derfor endetidsstemning i Galilea, skriver Egil Sjaastad.
Adobe Stock
Tyngende åk
Jesu tilhørere kjente sin historie og visste hvor tunge åk nabofolkene periodevis hadde lagt på israelfolkets skuldre. Deres hellige skrifter berørte stadig slike tema. Allerede tiden som slaver i Egypt førte med seg ufattelige lidelser. Senere i historien kom de under andre nasjoners svøpe.
Politisk ufrihet og tvang lammet livsgleden, skapte store bekymringer og slokte spirer av håp. Ja, tragisk nok ble de ofte kuet også av sine egne ledere. Når Guds bud ble ringeaktet av ledersjiktet, ble «småfolk» ofte utnyttet på det grusomste.
Men nettopp i nødstidene hadde Herren gitt dem glimt av håp. Disse glimtene var knyttet til den kommende Messias: «For åket som tynget folket, stangen over nakken på det og staven som driveren brukte, har du brutt i stykker – som på Midjans dag» (Jes 9,5).