Tro som trosser trusler

«Tro når deg verden forfølger,

med deg ovnen går,

en like en gudesønn herlig,

prøven du trygt består.»

Bakteppet for dette verset er en rystende fortelling. Den handler om at kong Nebukadnesar fikk kastet tre unge jøder i en brennende ildovn. Hvorfor? Fordi de nektet å tilbe kongens gudebilde (Daniel 3).

Et risikabelt valg

La oss ta det forfra. Allerede i Dan 1 er det underliggende tema å fastholde barnetroen tross risikoen det medfører. Daniel og de tre vennene hans valgte nettopp det: De unnlot å spise av kongens urene mat. Slik risikerte de hans vrede.

I første omgang ble resultatet godt. Kongen oppdaget at de var sunne – og ti ganger visere enn alle andre rådgivere (Dan 1,20)!

Det snørte seg til

Verre ble det da kongen satte opp en kjempestatue i Duradalen. Denne statuen skulle alle tilbe, hvis ikke ventet en brennende ildovn. Ordren var klar:

«Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har stilt opp» (3,5).

God musikk kan altså brukes i tjeneste for onde makter! Men Daniels tre venner lot seg ikke bevege av musikken. Resultatet måtte bli som det ble: Konflikt.

Nebukadnesar hadde framtrådt meget overlegent. Men hans overlegne ansiktsmine endret seg. Han ble kraftig irritert og krevde en samtale med de tre mennene (3,13). Der gjentok han kravet om tilbedelse. Da svarte de:

«Nebukadnesar! Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. … Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp» (3,16–18).

En grusom befaling

Uttrykket i Nebukadnesars ansikt forandret seg enda en gang: Fra spente ansiktsmuskler preget av irritasjon til et blikk preget av brennende vrede. Han ga befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig (3,19). Ja, så varm ble ovnen at de mennene som kastet Daniels venner i ildovnen, selv ble slukt av flammene.

Nebukadnesar fulgte seansen. Men hans skadefryd skulle ikke vare lenge, for han oppdaget noe: Daniels tre venner gikk levende omkring i flammene – sammen med en fjerde. Da ble kongen rystet og ropte:

« … det er ingen skade å se på dem. Og den fjerde ser ut som en gudesønn» (3,25).

Det er dette vi synger om i sangen. « … en like en gudesønn herlig, prøven du trygt består».

Og nå ble Nebukadnesars ansikt etter hvert preget av en dyp ydmykhet. Men tafatt ble han ikke. Han ropte mennene fram. Det luktet ikke engang svidd av klærne deres. Høylytt lovpriste kongen den levende Gud. Så kom han med en myndig ordre: Fra nå av skal alle respektere Sadraks, Mesaks og Abednegos Gud! For ingen kan frelse som han.

Talende ansiktsuttrykk

De som sto kongen nær, kunne registrere minst seks ulike sinnsstemninger i kongens ansikt denne dagen: Fra overlegenhet via irritasjon til brennende vrede, deretter forferdelse, ydmyk respekt og myndig befaling.

Må vi ikke bli fascinert? Gud kan forandre en grusom forfølger til en ydmyk tilbeder.

Mye å gruble på

Beretningen om Daniels tre venner gir oss mye å gruble på: Vi ser hvor grusomt en enehersker kan oppføre seg. Vi ser hvor lett flertallet lar seg styre av makten, uten motforestillinger. Vi ser tre forbilledlige unge menn som våger å fastholde sin tro – tross trusler.

Men først og fremst ser vi en Gud som er suveren. Og hans menighet er jordens største under. «Om verdensriker stiger eller synker», skal nok menigheten seire til sist – ved ham som overvant mørket.

Dette visste Daniels venner. Ja, de var så trygge i troen at de gikk ildovnen i møte selv om Gud skulle velge ikke å svare med et under (3,18).

Oppdag trøsten!

I morgen er det søndag. La trøstebudskapet fra Daniels bok få være din søndagsglede! Si til ditt urolige sinn: Den herlige gudesønnen er den samme i dag. Ingen ildovn er for varm for ham. Og la Daniels venner være ditt forbilde når mandagen kommer – selv om noen i omgivelsene skulle rynke på pannen av barnetroen din.