Tro og gode gjerninger
«For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger» (Jak 2,26). Slik avslutter Jakob sin argumentasjon om forholdet mellom tro og gjerninger. Denne kraftsatsen fra Jesu bror utfordret Martin Luther så sterkt at han helst ville ha fjernet brevet fra den nytestamentlige kanon. Troen alene var Luthers flaggskip.
Men Jakob setter ikke tro og gjerninger opp mot hverandre. Han forklarer sammenhengen. Tro som et abstrakt og teologisk konsept kan ikke stå alene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De falne englene tror også – ja, de frykter Guds straff! Men selv om vi til tider kjemper mot ateismens tåkeleggende mørke så har aldri troen på Gud eksistens vært det avgjørende spørsmål. Det evige liv er å kjenne Gud gjennom åpenbaring og personlig erfaring. Mange mennesker tror på en Gud, men de kjenner ham ikke – slik Saulus heller ikke gjorde før Kristus åpenbarte seg for ham på veien til Damaskus.
Så er det altså de gode gjerningene som bekrefter og stadfester troen. Likevel kan ingen gode gjerninger frelse oss. Det er nåden og troen som frelser, og nåden kommer først: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef 2,8). Så det som begynner med Guds nåde må videreføres i tro og fullføres i gode gjerninger.
