Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Prekenhåndboken

JESUS: I tekstens sluttvers er hvetekornet bilde på Jesus selv. Kornets død i jorden er Jesu død og begravelse, skriver Odd Sverre Hove.

Tid for Kristi herliggjørelse

Odd Sverre Hove
Odd Sverre Hove Frekhaug
Publisert Sist oppdatert

Skal vi danne oss et rett bilde av Jerusalem i påsken på Jesu tid, må vi forestille oss veldige folkemengder i de smale gatene. Gamle kilder antyder 1,5 millioner pilegrimer – i en by som normalt bare hadde 100.000 innbyggere. Folk hadde overnattingssteder langt utenfor byen. Om morgenen toget de inn, om ettermiddagen ut igjen. Det er en slik trengsel vi må se for oss i denne teksten, som begynner slik:

12 Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem.

Leon Morris mener at folkemengden som nevnes i vers 12 («ho ókjlos polys») ikke er den samme som de to-tre folkemengdene nedenfor i vers 17–20. I vers 12 mener han det særlig var pilegrimer fra Galilea som flokket seg rundt Jesus. For de ville ha forholdsvis lett for å kunne prise ham som Messias, sitat:

tro teologi prekenhåndboken høytid
Powered by Labrador CMS