Terskelen som må bestå
Nattverdbordet er et nådebord, ikke et premiebord.
En av seks nordmenn har gått til nattverd i løpet av det siste året, meldteDagen på tirsdag. I utgangspunktet skulle vi ønske at samtlige nordmenn hadde gjort dette. Forutsetningen er at deltakelsen var uttrykk for en personlig bekjennelse til Jesus Kristus som frelser og Herre.
LES:Bodhild (70) er den typiske nattverdsgjest
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På samme måte som det er et mål for kirken at barn blir døpt og får en kristen oppdragelse, bør det være et mål at de døpte fortsetter å komme til gudstjenester og deltar i nattverden. Ingen mennesker er i seg selv verdige til å delta. Nattverdbordet et nådebord, ikke et premiebord.
LES:– En seier for folkekirken
Slik framstår det ikke nødvendigvis for alle. Det er alltid en fare for at noen oppfatter nattverden som et måltid for dem som lykkes som kristne og tilsynelatende lever et liv fritt for brister og feilskjær. Da kan det være grunn til å minne omMartin Luthers oppfordring om særlig å gå til nattverd når man strever med store synder. Nattverden er for mennesker som har «bommet på målet», som det greske ordet for synd egentlig betyr.
LES:Hun kan få dele ut nattverd
Begrepet «personlig kristen» er blitt mye problematisert som særnorsk og ekskluderende. Kritikken skal man ikke avfeie lettvint, men man skal heller ikke uten videre akseptere den. Jesus Kristus selv legger stor vekt på betydningen av det personlige «ja» til ham som frelser. Å delta i nattverden er en bekjennelseshandling. I bibelavsnittet der vi finner innstilftelsesordene, i 1. Korinterbrev, påpeker apostelen Paulus at vi ved å spise brødet og drikker vinen forkynner Herrens død «inntil han kommer».
Å ta imot Jesus er å ta imot hans ord. På en omsorgsfull måte bør vi oppfordre hverandre til å spørre oss selv: Går jeg til nattverd fordi jeg vil tro på Jesus og følge ham? Et ja til dette spørsmålet er den eneste gyldige grunnen til å komme, men da er veien til gjengjeld åpen for hvem som helst. Testen kan oppsummeres i om vi slutter oss til den eldste kristne bekjennelse, som besto av tre ord: «Jesus er Herre».
Kunnskapen om kristen tro er dessverre på vikende front i det norske folk. Dette gjelder langt inn i kirkebenkene. Ikke minst i en folkekirkelig kontekst er det viktig å klargjøre hva nattverdgang innebærer. Det er ikke noe bibelsk ideal at man tar imot brød og vin uavhengig av hva man tror på og vil med livet sitt. Å gjøre nattverdfeiring til et slags obligatorisk innslag i konfirmasjonsundervisningen er etter vårt skjønn problematisk. Vi ser heller ikke dekning i Bibelen for å praktisere intinksjon, også kalt «dyppenattverd», og i alle fall ikke ut fra en pragmatisk motivasjon om at det viser seg at flere deltar da. I den første nattverd ga Herren disiplene brød og vin separat. Det samme bør vi gjøre.
LES:Terskelen for å gå til nattverd er blitt lavere
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nattverden er uløselig knyttet til prisen Jesus betalte for vår synd. Han overga seg til fornedrelse, lidelse og død for at vi skulle gå fri Guds rettferdige dom. På denne bakgrunnen rommer nådemåltidet både den hellige gleden og det hellige alvoret.
Å feire nattverd er et stort privilegium. Det naturlige for alle menigheter og kristne fellesskap er å lengte etter at flere skal delta i feiringen. Men den må ikke tømmes for sitt bibelske innhold. Forkynnelsen må tydeliggjøre hva som menes med at «alt er ferdig». Da kan hver enkelt av oss avgjøre om vi vil ta imot. Måtte flest mulig gjøre det.
