For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Prekenhåndboken

PLAN: Jesus planlegger her å la Ånden reise opp en enorm vitnehær for Herren rundt på hele jordkloden, verdensmisjonens vitnehær, skriver Odd Sverre Hove.

«Skap av oss, Gud, en vitnehær»

Publisert Sist oppdatert

Det er alltid sju uker fra påske til pinse. Den skikken går tilbake til GT. Ett av GTs navn på pinsehøytiden er «Ukenes høytid» (hebr: «sjavuåt»), oppkalt etter de sju ukene som er nevnt i GTs pinsetekster (2Mos 34:22, 3Mos 23:15f, 4Mos 28:26ff, 5Mos 16:9f, sml 2Mos 19–20).

Kommende søndag er vi ferdig med seks av disse sju ukene, og søndagen profileres nå som en overgangssøndag mellom påske og pinse. Derfor passer det at prekenteksten på den ene siden er hentet fra Jesu siste samvær med disiplene i påskeuken, mens den på den andre siden tydelig retter blikket fremover mot Talsmannen, Den Hellige Ånd, og hans komme.

Foran vår tekst har Jesus viet et avsnitt (vers 18–25) til å forklare hva slags «logikk» det er som får «verden» (= den gudsfiendtlige verden) til å hate Jesu disipler. Det er egentlig Jesus selv man da hater. Men hater man Sønnen, så hater man også Faderen. For enheten mellom Sønnen og Faderen er overalt i disse kapitlene sterkt betont. Så følger det i vår tekst to viktig vers om Ånden, sitat:

Powered by Labrador CMS