Skal du være far, trenger du å være sønn

Skal du være mor, trenger du å være en datter. Skal du være far, trenger du å være en sønn. Det gjelder i familien, men også i menigheten. En kristen leder er på mange måter en mor eller en far. Vi leder aldri løsrevet fra hvordan vi er skapt.

Inne i oss kan det stå et barn, som ikke kom videre. Foreldrene våre lyktes ikke helt å romme barnet i en avgjørende fase. Det er mye helbredelse i å møte dette barnet på innsiden.

Forblir barnet alene inne i den voksne, kan det under visse omstendigheter sette seg bak rattet og kjøre. Under press kan det ta over styringen som den voksne skulle hatt. Da handler barnet i den voksne irrasjonelt og barnslig. Gjennom den voksnes autoritet og styrke.

Litt mer om Jakob, som jeg skrev om i de to forrige andaktene. Vi vet ikke mye om barndommen hans. Men en ting er tydelig. Det var tidlig favorisering i familien. Isak likte Esau som jaktet og kunne gi ham godt kjøtt å spise. Mor Rebekka likte Jakob som var en luring. Det var kanskje ikke det han trengte. Kan en lur liten gutt ha blitt stående inne i voksne Jakob, uten å komme videre?

Det kreves kraft for å bli leder, og til å lede. Da er det ekstra viktig å vite hvor kraften kommer fra. Ingen er fullstendig ren i sine motiver, det er alltid en vandring. Men en god start er: For å være mor, trenger du å være en datter, og for å være far, trenger du å være en sønn. Dypest sett av Gud.