Rustningen

Tenk deg en krig på romersk tid. Soldater med brynjer, skjold, hjelm, sverd og alt annet de var utrustet med. Ville du dratt inn i en slik strid uten rustning? Ville du sagt til hærføreren din: – Hva skal jeg med rustning. Jeg skal klare meg godt uten! Nei, de fleste av oss ville nok takket ja til alt vi kunne beskytte oss med som ikke hindret oss for mye i kampen.

Paulus henter sine bilder fra den romerske utrustningen når han i Ef. 6,14 ff skriver: «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje.

Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.»

Skulle vi ikke ikle oss dette hver eneste dag, med sannhet som belte, rettferdighet som brynje, med fredens evangelium å formidle videre, tryggheten om frelse som hjelm, troen som skjold og Guds Ord som sverd? Legg også merke til at bønnen er tatt med her.

Holder vi oss til bildet med militær utrustning er bønnen sambandet. En hær uten samband fungerer dårlig. Men vi har løfte om at Gud vil gi oss «råd ved sitt øye». Vi må bare være lyttende til Hans røst gjennom bønnen og sitt Ord.