Reddet av Redding
Kjøpesenteret er misjonsmark for Peter og Hilde Tkaczyk. De tilbrakte fire år i Bethel. Det forandret på det meste.
Få nordmenn, om noen, har tilbrakt så mye tid i Bethel Church i Redding som familien Tkaczyk. Jeg treffer dem på kjøpesenteret Lagunen i Bergen hvor de nyter en kopp kaffe og et wienerbrød.
Det har ikke blitt noen evangelisering i dag, men det er tidlig på dag og hvem vet hva som kan komme til å skje.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For familien Tkaczyk ble fire år i Bethel livsforvandlende. Fra 2007 til 2011 gikk foreldrene på bibelskole, barna på menighetens skole og pappa Peter jobbet som frivillig i staben.
- Jeg tror ikke jeg hadde sittet her i dag hvis det ikke var for årene i Bethel, sier Peter og fortsetter:
- Jeg hadde så mye smerte inni meg. Jeg vet ikke om jeg hadde vært i live, sier han.
Peter opplevde tøffe ting i barndommen og var sikker på at han aldri kom til å kunne legge fortiden helt bak seg. Men da han kom til Bethel opplevde han nettopp det.
- Dette var det beste stedet for meg å få gjenopprettelse. Bethel er ikke bare en kultur av fysisk helbredelse, men helbredelse av hjertet. Jeg opplevde at Gud så mine mange feilsteg, men kalte meg likevel. Det var en ny verden som åpnet seg for meg i møte med Guds kjærlighet, sier han.
I dag er Peter lærer på Veien bibelskole, og med i lederskapet i menigheten Jesusfellesskapet sammen med sin kone Hilde.
Etter noen år i Ungdom i Oppdrag bestemte de seg for å sette av ett år i Redding. Det ble fire. Nå vil de bringe velsignelsen tilbake til Norge. Men Peter og Hilde er opptatt av at dette ikke er en amerikansk greie, at det egentlig ikke er snakk om noe «Bethel-kultur», men snarere en «Guds rike-kultur».
Det er en kultur som handler om å tilgi, om å ikke dømme noen, om å velsigne alle, om å våge å høre Guds stemme, om å tro på helbredelse og om å se Guds rike manifestert på jorden. Intet mindre. Og da handler det om å gå ut med frimodighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For ekteparet har dette resultert i at flere handleturer har blitt til evangeliseringsturer.
- Jeg elsker det, sier Peter med glød i blikket.
- Bibelen sier at når du åpner munnen din vil Gud fylle den. Det opplever jeg hele tiden, forteller han.
De kan være på Lindex eller på Coop. Plutselig kan Peter få en innskytelse om at personen som står i kjøttdisken eller som slipper en melk ned i handlekorgen er syk eller har vondt et sted. Da går han gjerne bort og forteller om sin opplevelse og tilbyr forbønn.
- Det handler om å velsigne folk. I USA er folk mer åpne enn her, men ofte opplever vi at selv nordmenn blir veldig berørt og velsignet. De synes det er fantastisk at noen bryr seg, og kanskje de da også kan skjønne at Gud bryr seg om dem, sier Hilde.
Ekteparet vet om flere som har begynt i menigheten eller på bibelskolen som følge av at de har blitt stanset på gaten.
- Dere kontakter helt fremmede med ord som skal komme fra Gud og spør om å få be for dem. Er dere ikke redd for at dere gjør mer harm enn gagn?
- Nei, sier de to, bestemt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hvis du bare kommer for å velsigne noen skal det ganske mye til for at man kan gjøre skade. Men hvis du kommer og sier: Gud sier til meg at du skal bli reist opp av rullestolen nå, og det ikke skjer noe, da tror jeg du vil gjøre mer skade enn nytte. Det fins jo ingen visdom eller fornuft i å operere på den måten, sier Hilde.
- Dette er de veldig opptatt av i Bethel og her i JesusFellesskapet, sier Hilde.
- Men det skjer av og til dumme ting, og studenter kan bli for ivrige, mener Peter.
Årene i Bethel har også gjort noe med barna.
- La oss si det slik, hvis vi ikke hadde trivdes hadde vi likevel blitt der for barnas skyld. De fikk fire fantastiske år. De gikk på en kristen skole og fikk være med på konferanser med besøk av predikanter fra hele verden. Barna fikk være med å be for syke og gi profetiske ord. Eldstejenta vår fikk være med på teamtur til Washington hvor de ba for en guvernør, forteller Hilde.
De tror at barna har fått erfare Gud på en måte som få andre norske, kristne barn har fått.
- I Bethel fikk barna mye av den samme undervisningen som voksne, legger Hilde til.
I Jesusfellesskapet har man valgt Europa som misjonsmark, fremfor for eksempel Afrika eller Asia. Med det følger det ofte profetier om hva som skal skje på kontinentet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De to har erfart veldig konkrete profetier både i Bethel-miljøet og i Jesusfellesskapet.
- Men det er svært sjelden at man tidfester profetier, at det skal skje innen en viss tid, ifølge Hilde.
For noen uker siden profeterte en besøkende predikant fra Bethel at hele Europa skulle få høre og erfare evangeliet innen to år. Det skjedde under en konferanse i Jesusfellesskapet.
- Vi har ingen problemer med at det kan være et profetisk ord, og det må gjerne skje. Men det betyr ikke at vi legger noe særlig vekt på det ordet eller at det forandrer noe for oss. Vi går på med det vi holder på med uansett, og om noe skulle skje som gjorde at hele Europa hører og erfarer evangeliet på to år er det fantastisk, sier ekteparet.
Peter legger til:
- Vi har mange profetier, men jeg synes den beste er: Gud vil nå hele verden. Det er nok for meg, ler han.
Neste by som skal velsignes er Oslo. Opp mot 50 personer reiser fra Veien bibelskole og Jesusfellesskapet i Bergen for å oppsøke mennesker på gaten og be for dem.
Kaffen er unnagjort på kafeen hvor vi sitter og jeg skal til å takke for praten da Peter opplever at han får et ord til meg. Han snakker med en rolig og avdempet stemme og sier noe om hva som har skjedd og hva som skjer akkurat nå i livet mitt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ordene er overraskende treffende. Han spør om han kan få be for meg, og jeg svarer ja. Midt i kafeen med eldre mennesker subbende rundt med brett fylt av kaffekopper og rundstykker ber Peter en lavmælt bønn. Så er det hele over. Jeg rusler til bilen og skjønner at jeg har fått en tøtsj av Bethel-greia.
