Ber om himmel på jord
Et hundretalls kristne som er inspirert av Bethel Church i Redding, inntok hovedstaden sist helg. Vi besøkte to av miljøene som er inspirert av den amerikanske menigheten.
En søndag formiddag i februar: «Jesus, Jesus, Jesus. Jesus, Jesus, Jesus. Du er god. Du er god».
Den lavmælte sangen som går over to akkorder, repeteres igjen og igjen i frimenigheten Jesusfellesskapet i Bergen. Det er konferanse med besøk fra Bethel Church.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Taler er Andy Mason, leder for «drømmekulturprogrammet» i menigheten i småbyen Redding nord i California. Bethel Church har fenget interessen til norske kristne i temmelig forskjellige kretser - fra frikirker og lutherske organisasjoner til enkelte menigheter i Den norske kirke.
I løpet av de siste åtte årene har 260 nordmenn gått på menighetens bibelskole, Bethel School of Supernatural Ministry. Det overnaturlige har stor plass, som navnet tilsier.
Jesusfellesskapet er kanskje den norske menigheten som pleier tettest kontakt med Bethel Church. De siste årene har menigheten jevnlig fått besøk av talere fra menigheten, og folk fra Jesusfellesskapet reiser regelmessig på besøk til USA.
Pastor Sverre Bjørnhaug var den første norske kristne lederen som i 2005 besøkte menigheten. I vinter fortalte han i Dagen om hvordan skepsis ble vendt til entusiasme i møte med menigheten. Senere har hundrevis av nordmenn fløyet i hans flyspor.
Den repeterende sangen har tonet ut og blitt avløst av andre sanger som ikke varer like lenge. Fortsatt er Guds nærvær gjennomgangstemaet.
- Nå føler jeg det er et eller annet Den Hellige Ånd vil gjøre, men jeg føler det er veldig individuelt, sier den kvinnelige møtelederen. Hun oppfordrer forsamlingen til å åpne seg og ta imot.
- Du er så velkommen, Herre. Vi vil følge deg, Herre. Gjør det du vil, for hver enkelt, sier hun.
- Vi forløser et himmelsk tenkesett. Vi er barn av vår pappa som sier alt er vårt, alt er tilgjengelig, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hva det betyr å være Guds barn er tema for talen til Andy Mason: «Å avslutte slavekåret og gjenopprette sønnekåret», er overskriften som kommer opp på storskjermen. Han skryter av oppholdet i Bergen.
- Det føles bedre enn Bethel, sier han. Forsamlingen på et hundretalls mennesker responderer med jubel.
Før han taler, slipper han til bibelskoleelever fra Redding. En av dem er norsk. Han forteller at han opplever en spesiell nåde over dem denne helgen: Gud vil reise opp en ny generasjon som trosser janteloven.
- Gud står i himmelen og ler og ler, fra magen. Han ser englene som står med gaver i hendene og venter på å bare gi, sier eleven. Han oppfordrer alle i salen til å le sammen med ham.
- Dere er en generasjon som er fri fra janteloven. Gled dere med Gud, sier han når latteren ebber ut.
Andre bibelskoleelever oppmuntrer til å gripe håpet.
- Vi velger å drømme, og vi velger å drømme stort. Ingenting er for vanskelig, for umulig, for vår Gud. Føl himmelens pust over dine drømmer, som vekker hjertet ditt, sier ei asiatisk jente. Hun slår fast at Guds løfter gjelder, og at han vil oppfylle sitt ord. Derfor oppfordrer hun til å gi seg ut på sitt livs eventyr.
- Vi er født for en tid som denne, erklærer hun, til applaus fra salen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En mer lavmælt britisk elev forteller tilhørerne at de får Gud til å smile når han får deres drøm og fantasi.
- La himmelen komme fram og bli etablert på jorden, avslutter hun.
Den norske tolken oversetter.
- Si det igjen, oppfordrer Mason. Oppfordringen gjentas, mange ganger. Tolken repeterer og repeterer, med stadig stigende stemme og til økende applaus i salen.
- La himmelen komme fram og bli etablert på jorden!
Enda en norsk student følger opp og spør hvorfor Gud har plassert den enkelte der de er, og i Bergen denne helgen. Han mener det inngår i en stor plan, en hunger som Gud har lagt ned i den enkelte.
- Vi kommer til å forandre Norge, vi kommer til å forandre Europa, vi kommer til å forandre byene våre, profeterer han.
Den profetien griper Mason fatt i når han omsider begynner på talen sin.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Gud er god, ler han på gebrokkent norsk.
Mason viser til Paulus, som han mener startet en «overnaturlig» disippelskole, i Efesos. Han påpeker at denne lå i provinsen som den gang ble kalt Asia, og påstår at det var ensbetydende med dagens Europa.
- Etter to år står det at alle - alle - som levde i Europa hørte ordet om Jesus. Innen to år, sier han.
Han hevder det samme vil skje igjen.
- Under tilbedelsen kjente jeg en påminnelse om å erklære over dere at innen to år, vil alle som bor i Europa erfare evangeliet, sier han til jubel og applaus fra salen.
Så oppfordrer han alle til å reise seg.
- I begynnelsen skapte Gud, og hans ord var kraften til å gjøre det, sier Mason. Han minner om at de som hører på, er skapt i Guds bilde.
- Du er akkurat som din far. Du kan tale og erklære, ikke bare ord fra ditt hode, men ord fra din ånd. Når du erklærer, skaper du verdener med dine ord. Du taler liv eller død med ord, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mason ber tilhørerne se for seg Europa, med alle forskjellige språk, grupper og sosiale lag, 700 millioner mennesker.
- I løpet av to år skal alle i Europa erfare evangeliet, erklærer han.
Forsamlingen repeterer. Han sier det samme igjen, flere ganger, med nye repetisjoner fra forsamlingen.
Mason forespeiler tilhørerne at de skal få se store ting.
- Den samme ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i deg, sier han.
Han poengterer at troende kan «reprodusere kulturen som er i» Gud der de ferdes.
Når Guds ånd blir værende over et menneske, forespeiler han at det vil skje store ting - sykdommer skal vike, relasjoner gjenopprettes og fattigdom slettes ut.
- Det har skjedd før, og det kan skje igjen, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mason forteller at han har hatt med seg en gruppe mennesker som gikk på et sykehus og forløste Guds nærvær, og senere opplevde at pasienter etter hvert måtte sendes hjem og personale sies opp. En annen gang gikk han med en gruppe til aksjeverdenens hovedgate, Wall Street i New York, og forløste Guds nærvær. Angivelig førte det til at aksjekursen steg.
- Når du bærer Guds nærvær, vil folk bli helbredet fordi du er der, sier han.
Han mener man kan forvente at mennesker unngår sykdom på ens egen arbeidsplass, og at ens egen avdeling på jobben vil oppleve framgang selv om andre avdelinger går tilbake.
Etter møtet er det mange som vil la seg betjene av Mason og teamet hans, men omsider får han anledning til å svare på noen spørsmål.
- Jeg har likt meg her. Folk er sultne og åpne, sier han, og legger til at han er imponert over det han har fått se i Jesusfellesskapet.
- Hvordan er det mulig å nå hele Europa med evangeliet på to år?
- Skriften sier at uutdannede menn som hadde vært med Jesus, kunne gjøre det. De snudde verden opp ned.
- Hva om vi snakkes om to år og dette ikke er skjedd?
- Da er vi fortsatt på reise, og vi har lært mye på veien. Hva er suksess? Det er at jeg kjenner Faderen og at han kjenner meg, svarer Mason.
Selv om han frimodig forkynner om helbredelse, har han selv kronisk sykdom tett på livet.
- Min egen kone har kroniske magesmerter, forteller han.
- Vi skal ikke være blinde eller uvitende, men fokusere på det Gud gjør, sier han.
Bak i lokalet er det kirkekaffe. Ekteparet Rebecca og Jørgen Deem forteller at de har hatt stort utbytte av konferansen om å leve ut drømmene sine.
- Temaet ligger veldig på mitt hjerte. Jeg lengter etter at andre mennesker skal komme inn i det samme, sier Jørgen.
Rebecca er svensk, men kom til Norge i 2011 for å gå på Veien Bibelskole i Bergen, der Jesusfellesskapet er hovedeier. På skolen ble hun også nærmere kjent med Bethel Church i Redding. Hun ble mer bevisst på at relasjonen til Gud kan være nær og levende.
- Det overnaturlige kristenlivet skal være en del av mitt liv, sier hun. Visjonen om å nå Europa med evangeliet slutter hun seg også til. Hun erkjenner at det «høres sprøtt ut» å nå alle europeere på to år.
- Men det kan være drømmer som kommer fra Gud, sier hun.
En fredag formiddag i mars: En gruppe fra Veien Bibelskole, som årlig har besøk fra Redding i samarbeid med Jesusfellesskapet, gjør seg klar til å gå ut på gaten for å evangelisere og be for mennesker. Det gjør de hver fredag. Inspirasjon fra Bethel Church har bidratt til at dette er så viktig for skolen. Lærer Steinar Lofnes underviser elevene før de går ut i grupper på tre og tre. Han understreker at de ikke vil ha noe mindre enn Det nye testamentets standard for hva det er å leve som kristen - og å bli en kristen. I en postmoderne kultur tror han det er fare for at man blir for lettvint.
- Jeg tror dessverre at de fleste frelsesbønner som blir bedt, ikke fører mennesker inn i etterfølgelse av Jesus, sier Lofnes.
Han oppfordrer til å «øse Guds godhet» ut over mennesker, men poengterer at det er stor forskjell på å ha erfart Guds godhet og å bli en disippel.
- Det som er skjedd i Vesten, er at vi har senket terskelen, sier Lofnes.
Han framhever at den som faktisk vil tro på Jesus, må erkjenne at man er en synder som har bruk for frelse, og vil omvende seg fra sin synd.
- Det går ikke an å være en disippel av Jesus og si at synd er greit, sier han.
I bunn og grunn mener han det dreier seg om å oppgi egen stolthet.
- Vi vil tilbake til den originale kristendommen, for livet finnes i å dø. Det er frihet og nåde i det, sier han.
Men når mennesker først blir omvendt, mener han man umiddelart bør be om at de skal få tungetale, profetere og bli ført inn i lovsang.
- Da er det «bang!» og så er de der, så tar vi dem inn i standarden, sier han.
Alf Kåre Dalsbø er hovedansvarlig for evangelisering ved bibelskolen. Siden han selv gikk ut som elev i 2010, har han jobbet som frivillig. Han reiser til Bystasjonen i Bergen sammen med to elever. Dalsbø forteller at tenkningen om Guds nærvær og vektleggingen av helbredelse er noe av det viktigste de har fått fra Bethel Church.
- Vi får ofte bare rundt og ser litt an hvem vi tror vi skal ta kontakt med, sier han.
Den tidligere Veien-eleven Sol Marita Berg Kopseng kom selv første gang i kontakt med kristne via gateevangelisering hjemme i Alta. Et par år ble hun en bevisst etterfølger av Jesus, i 2010 begynte hun på Veien.
Hun opplevde behov for et år på bibelskole, blant annet fordi hun hadde en tøff oppvekst. To ganger har hun besøkt Bethel Church, og impulsene derfra har betydd mye for henne.
- For meg har det vært livsforvandlende. Jeg har blitt mye mer bevisst på min identitet i Jesus, sier hun.
Bibelskoleelev Sara Allansdottir Joenssen (16) forteller at menigheten hennes hjemme på Færøyene hører mye på forkynnelse fra Bethel og bruker sanger derfra. På vei inn på Bystasjonen møtte en som hun følte hadde vondt i ryggen.
Hun fikk bekreftet at han hadde fire proplapser. Men han ønsket ikke forbønn. At folk takker nei takk, tar de med fatning.
- Jeg har blitt skjelt ut, men stort sett er folk høflige, forteller Dalsbø.
Og responsen blir bedre i møte med et tvillingpar som står ved baguettkiosken Big Bite. Den ene strever med søvnproblemer. Sara Allensdottir Joenssen får legge hånden på skulderen og be for ham.
- Jeg ber om at han skal få sove i natt, ber hun. Etterpå forteller hun om andre som har opplevd å få hjelp med dette problemet etter forbønn. Dalsbø forteller at folkene fra Veien går ut fordi de har møtt Jesus og gjerne vil dele det de har fått med andre.
Tvillingene er ikke så taletrengte. Men de har ingen motforestillinger mot å bli kontaktet på denne måten.
- Det er greit det, sier en av dem.
På en benk sitter tre venninner. En av dem forteller at hun har migrene og tar imot tilbudet om forbønn.
- Jeg er ikke så veldig kristen, men er åpen, sier en av de andre.
Læreren og eleven fra Veien inviterer til lovsangsnatt kommende kveld hvis jentene er interessert. Så går Veien-folkene videre - og ser etter andre de kan be for i Bergen.
