Padler inn i stillheten

Mange mennesker er redde for stillhet. På Tomasgården oppsøker man den aktivt.

En padle­åre dyp­pes ned i Korn­sjø­en. Anne Sture sky­ver den bak­over, før hun på løf­ter den opp og tar et nytt tak. Still­he­ten er så om­fat­ten­de at man hører store vann­drå­per som tref­fer over­fla­ten. Hun pad­ler for å finne still­het og tid til re­flek­sjon.

Det er snart et år siden ek­te­pa­ret Sture flyt­tet til To­mas­går­den ved Hal­den og kun et stein­kast unna svenske­gren­sen. Går­den er et sted hvor men­nes­ker fin­ner hvile, fred, seg selv - og Gud. Med over 25 ulike re­trea­ter i året, er To­mas­går­den et po­pu­lært sted for å trek­ke seg til­ba­ke og samle kref­ter.

- Et re­treat er ikke en flukt, men et steg til siden. Mange gjes­ter opp­le­ver å få et nytt per­spek­tiv på livet og troen etter å ha vært i still­het noen dager, for­tel­ler Nils Sture, som job­ber på re­treat­sen­te­ret sam­men med ek­te­fel­len.

Den indre roen

Det fin­nes de som er redde for å opp­da­ge hva som fin­nes på inn­si­den av seg selv. Noen men­nes­ker opp­le­ver still­he­ten nes­ten tru­en­de. Et re­treat på To­mas­går­den er et trygt sted å finne en indre ro. Hit kan man komme for å sette alt til side og kjen­ne at fre­den sen­ker seg.

Re­treat-del­ta­ke­re pre­sen­te­rer seg kun ved for­navn. Øns­ket er at alle skal få be­hol­de litt ano­ny­mi­tet, sam­ti­dig som man er i et fel­les­skap.

En­kel­te del­ta­ker er «kris­ten-kjen­di­ser», og også disse skal få kjen­ne fri­het til å være uten for­vent­ning til pre­sta­sjon.

En klok­ke rin­ger inn til mid­dags­bønn og man sam­les i et lite ka­pell i ut­kant­en av gårds­tu­net. Luk­ten av friskt tre­verk min­ner frem­kal­ler min­ner om gamle fjell­hyt­ter. Fugle­kvit­ter fra ut­si­den fyl­ler det lille rom­met. El­lers er det helt stil­le.

- For­ut­sig­bar­het er vik­tig når man er på re­treat. Faste plas­ser i ka­pel­let, faste bønne­plas­ser, rytme og ru­ti­ner er med å skape trygg­het, sier Anne Sture.

Fel­les­skap i still­het

Iføl­ge re­treatle­der­ne er opp­le­vel­sen av fel­les­skap noe av det beste med å komme til går­den.

- Selv om man er stil­le og ikke snak­ker med hver­and­re, opp­står det et spe­si­elt fel­les­skap mel­lom del­ta­ker­ne. Man er stil­le sam­men, sier Anne.

De to har god er­fa­ring fra re­treat­be­ve­gel­sen i Norge, men det var egent­lig til­fel­dig­he­te­ne som førte dem dit. De skul­le til Bhu­tan som mi­sjo­næ­rer, men i førs­te om­gang fikk de ikke visum.

Iste­den endte de opp på re­treat­sen­te­ret Lia gård hvor de til­brak­te noen dager. Mer skul­le ikke til for ek­te­pa­ret. Siden har re­trea­te­ne ved Lia gård hatt stor be­tyd­ning for fa­mi­li­en Sture.

Fin­ner seg selv i en kano

Na­tu­ren er et vik­tig ele­ment i de fles­te re­trea­ter og still­he­ten kan opp­sø­kes over­alt, også på en holme i Korn­sjø­en. Etter å ha sjø­satt en rekke ka­no­er pad­ler del­ta­ker­ne til et rolig sted og fin­ner hver sin krok der de har tid til å re­flek­te­re og medi­te­rer over bi­bel­teks­ter.

- Iste­den­for at vi skal holde an­dak­ter lar vi hel­ler Bi­be­len tale til oss, for­tel­ler Anne.

To­mas­går­den ar­ran­ge­rer ulike re­trea­ter, noen te­ma­tis­ke og noen med still­het i fokus. En­kel­te er full­book­et må­ne­der i for­kant.

- Noen re­trea­ter er ret­tet mot mu­sikk, kunst, natur og ulike fri­tids­ak­ti­vi­te­ter. Men kan­skje enda mer spe­si­elt er den kel­tis­ke re­trea­ten, der del­ta­ker­ne får opp­le­ve gamle og tra­di­sjons­rike medi­ta­sjons­tra­di­sjo­ner fra Eng­land og Wales, for­tel­ler Nils Sture som også job­ber med Nor­mi­sjons in­ter­na­sjo­na­le ar­beid.

Tomas tvi­le­ren

To­mas­går­den er et sted for både tvil og tro. Anne Sture har opp­levd at men­nes­ker har kom­met til tro i løpet av da­ge­ne på re­treat.

- Går­den er et bønne­sted og atmo­sfæ­ren gjør at man får en opp­le­vel­se av Gud. Man nær­mer seg ska­per­ver­ket og bi­bel­teks­te­ne får rom til å skape liv, sier Sture.